NOVA Rapport 3/2002

Forsøket ble også omtalt i presse og media, særlig i tiden omkring
oppstart, men også etterpå.
I tillegg til bred deltakelse i formidlingen, la prosjektledelsen vekt på
variasjon i formen. Både muntlig, skriftlig og visuell informasjon ble brukt.
Stedene hvor de respektive enhetene var lokalisert, særlig de som lå på
gateplan, ble utnyttet til å informere forbipasserende. Vinduer og inngangspartier
ble dekorert med tegninger og fargerike plakater med ordet «gratis»
på ulike språk,
Valget av informasjonsstrategier avhenger av hvilken fase en ordning
befinner seg i. Det er mer behov for informasjon om et nystartet tilbud enn et
som har eksistert lenge. Etter tre år er ordningen med gratis barnehage rimeligvis
langt bedre kjent enn den var ved oppstarten. Sjansen for at de aktuelle
familiene har sett plakater, kommet over brosjyrer, eller hørt om ordningen
via presse og media, er stor. Naboer, kjente og slekt vil ha benyttet den, og
kan fortelle om hvordan det var å ha barn der. En god del av familiene vil
etter hvert ha egen erfaring med tilbudet. Flere av ungene som begynte i
barnehagen det tredje eller fjerde året (høsten 2000 eller 2001) er søsken av
noen som har gått der før. Allerede andre året sto det barn klare til å overta
stafettpinnen etter en bror eller søster som hadde gått våren før.
5.3 Hvordan fikk familiene vite om forsøksbarnehagen?
Hvordan har informasjonsstrategiene virket? Peker noen av framgangsmåte
seg ut som mer effektive enn andre? Slår strategiene forskjellig ut i forhold
til om familiene er etnisk norske eller har innvandrerbakgrunn?
Det er stor variasjon i måten familiene har fått kjennskap til ordningen
på. Mange har fått vite om den fra naboer, slekt eller venner. Det kan ha vært
en søster som har hørt om barnehagen, eller har hatt barn der selv. Noen har
gått forbi barnehagen og lagt merke til plakatene om gratis plass. Mor til
Rubina gjorde det. I forbifarten hørte hun en annen pakistansk kvinne snakke
med en av de ansatte om å søke plass. Det endte med at moren til Rubina
også fikk søknadsskjema. En dag senere var Rubina på plass.
Mange forteller at de fikk brev fra bydelen. De returnerte svarslippen i
utfylt stand, eller henvendte seg direkte til barnehagen. Foreldrene til Hassan
fikk også brev, men ingen av dem leser norsk. Far har avtale med en
pakistansk venn som går gjennom posten sammen med ham. Slik unngikk
han å gå glipp av det som viste seg å være viktig informasjon for familien.
Mammaen til Noshin snakker bare noen få ord norsk. Hun fikk brev fra
lederen for antirasistisk senter. Brevet var skrevet både på norsk og urdu. I
52
– NOVA Rapport 3/02 –