NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

kollektivt anliggende. Det vil si at den nedfeller seg i tradisjoner og «hva som er vanlig å gjøre her i barnehagen». Det forhindrer likevel ikke at i alle ansikt-til-ansikt-relasjoner må hver enkelt deltaker finne fram til denne balansen. Det kan for eksempel tenkes at neste gang en mor i forsøksbarnehagen kommer i en vanskelig situasjon, kan hun komme til å etterspørre hjelp som er av et omfang eller en art som personalet må avslå. Foreldrene bestemmer selv hvem de vil snakke med En del offentlige servicetjenester praktiserer ordningen med såkalte primærkontakter. Det innebærer at personalet fordeler ansvaret for å ha kontakt med og følge opp bestemte brukere/klienter. Selv om en slik ramme omkring kontakten er formell, kan den likevel fungere som en stimulans til uformell kontakt. På den andre siden kan den også være et hindrer for slik kontakt. Dels fordi formelle rammer i seg selv kan legge føringer på samhandlingen som gjør at den blir regissert, lite umiddelbar og upersonlig. Dels fordi de kan hindre brukerne i få kontakt med andre ansatte. I forsøksbarnehagen har man ikke praktisert ordningen med primærkontakter. Personalet har et hovedansvar for familiene som hører til deres avdeling. Dels på grunn av de ansatte og foreldrenes forskjellige språkbakgrunn, dels på grunn av lokalene, er denne fordelingen langt fra noe ufravikelig prinsipp. Det hender ofte at foreldre har mest kontakt med en ansatt på den andre avdelingen, særlig hvis det er en som snakker deres eget morsmål, og det ikke fins tilsvarende kompetanse på deres egen avdeling. I realiteten kan disse derfor komme til å fungere som en slags primærkontakt. Av og til er den aktuelle ansatte den eneste som mor eller far har kontakt med i barnehagen (jfr. foran). Førskolelærerne understreker likevel at både barna og familiene deres er alle de ansattes ansvar. Men kontakt og relasjoner skal ikke hindres av byråkratiske inndelinger: «Foreldrene må få velge selv hvem de vil knytte seg til», sier Ingjerd. Muntlig framfor skriftlig formidling av beskjeder Et samarbeid med vekt på det uformelle tilsier at mye av informasjonen gis muntlig framfor å bli formidlet skriftlig. Formidling av informasjon utgjør i seg selv en faktor som frammer samhandling. Den gir grunn til å initiere kontakt, og den representerer et mulig emne som samhandlingen kan bygge på (jfr. nedenfor). I forsøksbarnehagen blir de fleste beskjedene gitt muntlig, forteller førskolelærerne. Det er den sikreste måten å sørge for at foreldrene blir informerte, mener de. Fellesbeskjeder i form av plakater eller oppslagstavler, – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 121
har mange av dem dårlig erfaring med fra barnehager hvor de jobbet før. Selv om plakatene henger like opp i ansiktet på foreldrene, presterer enkelte å overse dem, eller de glemmer beskjeden så snart de har lest den, hevder Turid, som har lang erfaring fra andre barnehager. Her i forsøksbarnehagen har man dessuten et stort tilleggsproblem, fordi mange av foreldrene ikke forstår norsk godt nok til å oppfatte hva beskjeden går ut på. Når skriftlige beskjeder blir gitt, skjer det fortrinnsvis på norsk. Unntaksvis på andre språk i tillegg. En gang hendte det at Id-festen bare ble annonsert på urdu. Det var på en enhet hvor det blant annet gikk en del norske barn. «Det var en glipp», innrømmer lederen på avdelingen. De tospråklige ansatte har et særlig ansvar for at foreldre som snakker deres opprinnelige språk blir gjort oppmerksom på plakater og forklart innholdet i beskjeder som henges opp. Liten tro på foreldremøter De to første årene forsøksbarnehagen virket, ble det verken holdt foreldremøter eller valgt samarbeidsutvalg. Det skyldtes blant annet en misforståelse om at de som forsøksbarnehage var unntatt bestemmelsen om slike ordninger. Men førskolelærerne gir også uttrykk for en unison oppfatning om at foreldremøte er «vanskelige greier». Mange av dem har erfaring med at de fungerer dårlig i vanlige, norske barnehager. Med utgangspunkt i det, mener de pedagogiske lederne at det er all grunn til å tro at slike møter vil fungere enda dårligere et sted som dette – hvor så mange av foreldrene har annen språkbakgrunn og knapt nok behersker norsk overhodet. En av lederne på Jesper sier hun synes «det er idiotisk» med foreldremøter, også i norske barnehager. I årevis fortvilte hun over disse møtene den gangen hun jobbet i en annen barnehage. For det første var det vanskelig å få foreldrene til å komme. For det andre lot de seg bare unntaksvis engasjere til å ta ordet. Nå forstår hun hvorfor hun aldri lykkes med å skape interessante og engasjerende møter. «Det er rett og slett ikke mulig. Foreldremøter er kjedelige. Når man skal samle foreldre skal man gjøre noe hyggelig, slik at de får kontakt med hverandre. Informasjon kan man gi en til en. Det er bedre å samle foreldrene til hygge-samlinger». Etter førskolelærernes oppfatning fins det ikke noen typer informasjon som ikke like godt kan gis enkeltvis til foreldrene, som på et felles møte. En annen grunn til at førskolelærerne ikke har vært så opptatt av foreldremøter, er at de jevnlig, noen ganger i halvåret, arrangerer felleskaffe eller ulike typer feiringer hvor foreldrene inviteres til å delta. Her får 122 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73: En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75: Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77: vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79: del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81: 6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83: norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85: Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87: Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89: etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91: På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93: foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95: Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97: hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99: hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101: 6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103: Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105: signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107: tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109: 7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111: konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173:
10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175:
10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177:
Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179:
hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181:
Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183:
sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185:
Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187:
angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189:
om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191:
tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193:
etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?