NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

Å lære et språk er ikke gjort i en håndvending. Det krever tid, konsentrasjon og ro. I tillegg til undervisning, kreves studier på egenhånd. Selv med Sabas sterke motivasjon for å lære norsk, er det ikke lett å få til: « Det er veldig vanskelig å komme hjem og få til å lese. Jeg har tre små barn, jeg må lage mat og passe på mannen min. Alt dette blir så vanskelig samtidig med å lese hjemme. Det får jeg ikke tid til». Også Rida kan berette om gjøremål som måtte forskyves eller forsakes, og om sene kveldstimer med hjemmelekse og forberedelser til prøver. 10.8 Oppsummering og drøfting Å ta imot plass i forsøksbarnehagen kan også få følger for flere i familien enn barnet det gjelder. Det kan få konsekvenser for dagsrytme og tidsplanlegging. At fire- eller femåringen skal av gårde og hentes til en bestemt tid, utforder til ansvarsdeling og samarbeid. I hovedsak er det mor som sørger for at femåringen blir fulgt og hentet i barnehagen. Men mange fedre deltar også. Noen sporadisk, andre med fast ansvar for «sin del», og i noen tilfeller for alt som har med henting og bringing å gjøre. At far deltar på denne måten, gir ham mulighet for innsikt i barnets verden. For noen kan dette være en ny erfaring. På sikt kan det muligens resultere i større grad av likestilling i mor og fars arbeids- og ansvarsdeling. I noen familier involverer transporten av fire- eller femåringen også eldre søsken, andre familiemedlemmer og noen ganger naboer. Likeså kan stor vilje til fleksibilitet fra personalets side bidra å gjøre arbeidet med å bringe og hente lettere. Siden mor vanligvis har hovedansvaret for barna, er det rimelig å anta at fire- eller femåringens opphold i barnehagen får størst konsekvenser for henne, og at det først og fremst er hun som får frigjort tid (hvor frigjort denne tiden er, avhenger av hvor mange flere små barn familien har). Målsettingen med forsøket er at «det skal sees i sammenheng med norskopplæring for mødre». En mulig måte å tolke dette på er at plassen i forsøksbarnehagen skal bidra til å gjøre det mulig for mødre som trenger det, å gå på norskkurs. En annen, mer ambisiøs tolkning, er at tilbudet også skal stimulere mødre til å begynne på kurs. To tredeler av de ikke-norske mødrene i utvalget (til sammen 45 personer), kan ikke norsk. Dette tyder på at forsøket har truffet en målgruppe som myndighetene ønsket å nå. En tredel av disse mødrene har begynt på kurs i forbindelse med at fire- eller femåringen fikk plass i barnehagen. Seks – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 183
har meldt seg på, men ikke fått plass. De fleste av dem trenger plass med barnetilsyn. Å være innstilt på å lære norsk, men ikke få mulighet er i seg selv ofte demotiverende. Motivasjon og ytre omstendigheter som gjør at disse mødrene ønsker å delta på kurs nå, kan dessuten raskt endre seg. Det betyr at en verdifull anledning til å lære norsk kan bli skuslet bort på grunn av manglende kursplasser. I verste fall kommer den ikke igjen. Resten (det vil si halvparten) av de-ikke norsktalende mødrene verken går på kurs eller har konkrete planer om å begynne. Omkvedet er at de vil vente til barna blir større. Noen av dem er sterkt motivert for å begynne når sjansen byr seg. Andre ønsker å vente til deres arbeids- og hjemmesituasjon blir enklere og mer egnet for å drive med språkstudier. Alle sier de ønsker å lære norsk. En del kommer antagelig likevel aldri til å gjøre det. Både motivasjon og tro på at de skal klare det, varierer. Et par av mødrene bodde for eksempel i Norge flere år før de fikk barn, men gikk aldri på kurs. Andre opplever at de har få muligheter til å praktisere språket, at arbeidssituasjonen hjemme gjør det vanskelig, eller at de har prøvd før – uten hell. De fleste har gått på norskkurs én eller flere ganger tidligere. Kanskje fullførte de ikke kurset, eller kanskje gjorde de det, men lærte likevel ikke norsk. Hadde de gode grunner for å avbryte forrige gang, fins kan hende de samme gode grunnene fremdeles. Hva tilsier da at de skal lykkes? Disse mødrene er ikke bare avhengig av anledning til å gå på kurs, men trenger også oppmuntring til å begynne. Forsøksbarnehagen representerer i seg selv en slik oppmuntring eller stimulans. I barnehagen opplever mødrene daglig behovet for å kommunisere på norsk, selv om det kanskje fins en ansatt som snakker deres morsmål. Ved å legge forholdene til rette vil barnehagen i enda større grad kunne bidra til at den enkelte mors lyst til å lære norsk lokkes fram og vinner gjenklang og respons i den samlede gruppen av mødre. Det vil si at barnehagen blir et slags arnested for rekruttering til norskkurs. Utfordringen er å unngå at stimulans blir til press, fordi det sjelden er et godt utgangspunkt for læring. Skal forsøket stimulere mødrene til å begynne på norskopplæring, krever det at myndighetene bestemmer seg for hva de vil og klarerer retningslinjer for hva personalet skal bidra med. I dag fungerer dette tilfeldig og personavhengig. Det er viktig å merke seg at det ikke bare er myndighetene som mener det er viktig at mødre med innvandrerbakgrunn lærer norsk. Mødrene har samme oppfatning selv. De ønsker å delta i samfunnet, ikke minst i det som 184 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?