NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
har meldt seg på, men ikke fått plass. De fleste av dem trenger plass med<br />
barnetilsyn.<br />
Å være innstilt på å lære norsk, men ikke få mulighet er i seg selv ofte<br />
demotiverende. Motivasjon og ytre omstendigheter som gjør at disse<br />
mødrene ønsker å delta på kurs nå, kan dessuten raskt endre seg. Det betyr at<br />
en verdifull anledning til å lære norsk kan bli skuslet bort på grunn av<br />
manglende kursplasser. I verste fall kommer den ikke igjen.<br />
Resten (det vil si halvparten) av de-ikke norsktalende mødrene verken<br />
går på kurs eller har konkrete planer om å begynne. Omkvedet er at de vil<br />
vente til barna blir større. Noen av dem er sterkt motivert for å begynne når<br />
sjansen byr seg. Andre ønsker å vente til deres arbeids- og hjemmesituasjon<br />
blir enklere og mer egnet for å drive med språkstudier.<br />
Alle sier de ønsker å lære norsk. En del kommer antagelig likevel aldri<br />
til å gjøre det. Både motivasjon og tro på at de skal klare det, varierer. Et par<br />
av mødrene bodde for eksempel i Norge flere år før de fikk barn, men gikk<br />
aldri på kurs. Andre opplever at de har få muligheter til å praktisere språket,<br />
at arbeidssituasjonen hjemme gjør det vanskelig, eller at de har prøvd før –<br />
uten hell. De fleste har gått på norskkurs én eller flere ganger tidligere.<br />
Kanskje fullførte de ikke kurset, eller kanskje gjorde de det, men lærte<br />
likevel ikke norsk. Hadde de gode grunner for å avbryte forrige gang, fins<br />
kan hende de samme gode grunnene fremdeles. Hva tilsier da at de skal<br />
lykkes?<br />
Disse mødrene er ikke bare avhengig av anledning til å gå på kurs, men<br />
trenger også oppmuntring til å begynne. Forsøksbarnehagen representerer i<br />
seg selv en slik oppmuntring eller stimulans. I barnehagen opplever mødrene<br />
daglig behovet for å kommunisere på norsk, selv om det kanskje fins en<br />
ansatt som snakker deres morsmål. Ved å legge forholdene til rette vil barnehagen<br />
i enda større grad kunne bidra til at den enkelte mors lyst til å lære<br />
norsk lokkes fram og vinner gjenklang og respons i den samlede gruppen av<br />
mødre. Det vil si at barnehagen blir et slags arnested for rekruttering til<br />
norskkurs. Utfordringen er å unngå at stimulans blir til press, fordi det<br />
sjelden er et godt utgangspunkt for læring.<br />
Skal forsøket stimulere mødrene til å begynne på norskopplæring,<br />
krever det at myndighetene bestemmer seg for hva de vil og klarerer<br />
retningslinjer for hva personalet skal bidra med. I dag fungerer dette tilfeldig<br />
og personavhengig.<br />
Det er viktig å merke seg at det ikke bare er myndighetene som mener<br />
det er viktig at mødre med innvandrerbakgrunn lærer norsk. Mødrene har<br />
samme oppfatning selv. De ønsker å delta i samfunnet, ikke minst i det som<br />
184<br />
– <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –