NOVA Rapport 3/2002

sjonsbøker og ved å delta i barnas lekselesing. Det hender ofte at hun benker
seg sammen med Ali foran barne-tv klokka 18. Etter hvert har hun også fått
et par norske venninner. Det gjør det lett å holde språket ved like, og gir
mulighet for å utvikle det videre. Tiden Ali er i barnehagen bruker hun til å
handle og forberede måltider. Dessuten gjør hun unna legebesøk og timer
hos fysioterapeuten, som det blir mye av, siden Halimo har både ryggplager
og slitasjegikt.
Mor til Rubina kom til Norge som småjente. Hun har gått hele grunnskolen
her i landet og har ingen problemer med å forstå eller uttrykke seg på
norsk. Tiden Rubina er i barnehagen, bruker hun til å gjøre unna husarbeidet
– lage mat og gjøre rent.
De norske mødrene trenger rimeligvis heller ikke å gå på norskkurs.
Mor til Reidar bruker tiden gutten er i barnehagen til å være litt alene og
«gjøre ting som ikke ungene trenger å være med på». «Uansett hva man skal,
så er de jo der», konstaterer hun. For moren til Pål, som jobber om ettermiddagen,
er formiddagene uten barn kjærkomne. De brukes til praktisk
arbeid, ærender og til å slappe av – dersom det blir tid til det siste. For
mammaen til Ella er det en befrielse å ha litt mer tid til babyen, og ikke minst
vite at Ella har noen å leke med og ikke alltid må innrette seg etter rytmen og
behovene til lillebror. Mødrene til Gunnar og Jens har fortsatt å jobbe. For
dem frigjør ikke guttenes opphold i barnehagen noe tid. Hadde de ikke hatt
plassen i forsøksbarnehagen, ville familiene vært nødt til å finne andre
løsninger.
10.7 Hvorfor ønsker mødrene å lære norsk?
Det er ikke bare myndighetene som mener det er viktig at mor behersker
norsk. En av førskolelærerne med lengst fartstid i forsøksbarnehagen hevder
at hun i løpet av forsøksperioden bare har truffet én mor som ikke har vært
interessert i å gå på kurs eller lære seg norsk. Heller ingen av dem jeg
snakket med ga uttrykk for at de ikke ønsket eller syntes de hadde behov for
å lære norsk. Det kan tenkes noen opplever en forventning om å gi dette
svaret, uansett hva realitetene måtte være, men det er ingen grunn til å tro at
det gjelder mange. Mest sannsynlig blir de som ikke behersker norsk daglig
minnet om hvilke begrensninger det kan representere.
Mødrenes grunner til å lære språk samsvarer i stor grad med det
myndighetene legger vekt på når de skal begrunne hvorfor det er viktig å
lære storsamfunnets språk (jfr. foran).
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 181