NOVA Rapport 3/2002

gir. Barna besøker museum og parker. De har vært på biblioteket, besøkt en
bondegård og på teater, forteller pappaen til Ummar. De aker om vinteren, og
en gang gikk de på skøyter, forteller mammaen til Rahoul.
Men ikke alle er like begeistert for turene. Særlig ikke når det er kaldt
og vått. Det blir langt å gå for en femåring, mener moren til Defne. Barnet
liker det ikke selv heller. Når det er turdag i barnehagen vil hun heller være
hjemme. Også mammaen til Pål synes det kan bli i meste laget noen ganger.
Tidligere i vinter var barnehagen på tur og hadde gått i dyp, våt snø. Pål var
dødstrett, forteller hun.
Andre synes det er bra med tur uansett årstid og vær. Det er bare å kle
godt på seg mener faren til Aslam, og siterer ordtaket om at «det fins ikke
dårlig vær, bare dårlige klær». Han har litt problemer med ordlyd og rekkefølge,
men oppfatningen hans er likevel ikke til å ta feil av. Faren til Abdul
Kadir er enig. Det er bra for barn å lære seg å være ute – vinter som sommer.
Selv har han etter hvert kommet til å like vinteren godt.
Inneaktiviteter som pusling, tegning og maling, og dataspill er også med
å skape en innholdsrik og variert dag for barna. Selv om det er aktiviteter
som barna kan drive med hjemme, er det flere foreldre som kommenterer at
de er glade fordi barna får utfolde seg på disse områdene i barnehagen.
Hva misliker de?
Når foreldrene skal gi eksempel på noe de ikke er så fornøyd med, er det ofte
barnas norskspråklige utvikling de trekker fram. I utgangspunktet er norskspråklig
utvikling en bekymring som både norske foreldre og foreldre med
innvandrerbakgrunn kan ha, selv om de befinner seg i vidt forskjellige situasjoner.
De førstnevnte har barn som snakker norsk, men kan uroe seg for at
deres videre språklige utvikling vil bli hemmet i forsøksbarnehagen. De
andre foreldrene har barn som kanskje ikke behersker norsk overhodet, men
som skal begynne på skole om et år eller to hvor dette vil være undervisningsspråket.
Ingen av de etnisk norske foreldrene synes å bekymre seg for sine barns
norskspråklige utvikling. Alle svarer nei på spørsmålet om de gjør det. Etter
deres oppfatning betyr hjemmemiljøet mest for barnas språkutvikling. Oppholdet
i barnehagen – fire timer per dag i ett år – er ubetydelig i sammenligningen.
Dessuten påpeker mange at det norskspråklige personalet er tilstrekkelig
garanti for at barna skal kunne opprettholde og videreutvikle sine
språkferdigheter. «Så er det tross alt norsk som er hovedspråket i barnehagen»,
kommenterer både faren til Gunnar og flere med ham.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 137