NOVA Rapport 3/2002

få seg jobb, helst som sykepleier, som hun er utdannet for. Nå venter hun
bare på at minstemann skal bli ett år, slik at hun kan begynne.
Saba, moren til Rashida, trenger både barnehageplass for den mellomste
på tre år, og norskkurs med barnepass for den yngste. Saba går allerede på
kurs og er svært innstilt på å gjennomføre opplæringen. Kurset går tre ganger
i uken og begynner midt på dagen. Disse tre formiddagene tar Saba med de
to yngste barna på tre år og halvannet år for å leverer Rashida i barnehagen.
Deretter returnerer hun hjem med de to førstnevnte. Knappe to timer senere
skal hun av gårde på kurset. Da kommer mannen hjem og tar med de to
yngste for å hente Rashida etter endt dag i barnehagen.
Fire av de seks mødrene som har meldt seg på kurs og fått beskjed om
at det ikke er plass, har barn under tre år.
De fleste har ikke konkrete planer om å begynne på kurs
Bortsett fra én eller to, hevder alle at de har tenkt å begynne på norskopplæring.
Én mor sluttet på kurs da yngstemann begynte i forsøksbarnehagen,
men sier hun har tenkt å begynne igjen når han er ferdig der.
For mange befinner planene seg i det blå og synes ikke å ha aktualitet
på lenge ennå. «Når barna blir større», er den vanligste «tidsangivelsen».
Moren til Nasreen sier det. Hun kommer fra Pakistan og har bodd i Norge i
snart 12 år. Hun har fire barn fra sju år og nedover til 2 måneder. Heller ikke
mammaen til Madiha har konkrete planer å begynne på kurs, forteller hennes
mann, Zain – på tilnærmet aksentfri norsk. Selv kom han til Norge for snart
30 år siden, mens kona har bodd her knappe ti år. Hun snakker ikke norsk.
«Hun har ikke tid. Det er vanskelig å lære språk», forklarer Zaim. «Når fem
mennesker skal av gårde før klokka 9 … Hun står opp og lager frokost,
smører matpakke til meg og alle barna. Stakkars henne», sier Zain, og ler litt
av det siste. Madiha er yngst i familien. Får ikke mor litt bedre tid nå når
Madiha er opptatt i barnehagen, lurer jeg på. «Problemet er at barna er på
skolen eller i barnehagen. Da må noen være hjemme. Hvis det for eksempel
skjer noe der de er, og noen må hente dem … «. Før jeg forlater temaet,
tillater jeg meg å spørre om han tror kona har lyst til å lære norsk: «Joda,
joda. Jeg har ikke noe imot at hun lærer språk. Hvis vi får tid … hvis vi får
tid», er svaret. Mor til Aslam har bodd i mer enn 10 år, men aldri gått på
norskkurs, forteller hennes mann. På spørsmålet om han tror hun er interessert
i å begynne, svarer han «Jeg vet ikke. Hun trives godt hjemme». Planen
var at hun skulle begynne å jobbe i forretningen hos en bekjent av familien,
men det ble ikke noe av fordi hun ble gravid.
178
– NOVA Rapport 3/02 –