NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

Etter regjeringens oppfatning har barnehagen en særlig viktig funksjon for familier med innvandrerbakgrunn (ibid: 67). Barnehagen kan stimulere utviklingen av norskspråklige ferdigheter og være kontaktskaper i nærmiljøet. «I lokalmiljøer med stor innflytting og med innslag av familier med annen språklig, kulturell og religiøs bakgrunn, får barnehagen en særlig viktig oppgave som kontaktsted og formidler av kulturmøte», hevdes det i Rammeplanen for barnehagen (1995: 19). En viktig oppgave for barnehagen er å stimulere barna til aktiv språkbruk. I tillegg representerer den en arena for å utvikle sosial identitet og for å tilegne seg sosiale ferdigheter. Regjeringen mener dessuten at barnehagen kan bidra til å fremme økt toleranse for ulikheter, og legge grunnlaget for at barn utvikler positive holdninger til hverandre (ibid: 67). Stortingsmelding nr. 17 ble behandlet av kommunalkomiteen (Innst. S. nr. 225 – 1996–97). Deretter ble den lagt fram til debatt i Stortinget 12. juni 1997 (Stortingsforhandlinger nr. 13, 12–13 juni, sesjon 1996–97). Det var stor enighet omkring hovedpunktene i meldingen, men forslaget om å sette i gang et forsøk med gratis barnehage i en bydel i Oslo var det ulike oppfatninger om. Flertallet i komiteen (representantene fra KrF, SV og SP) støttet forslaget, mens Høyre gikk i mot det. En slik ordning ville bryte med prinsippet om like muligheter for alle og skape ulikheter mellom bydelene. Den ville kunne utløse reaksjoner som kunne skade dem ordningen var ment å hjelpe (Innst. S. nr. 225 – 1996–97:6), hevdet representanten for Høyre. Fremskrittspartiet var ikke representert i komiteen. Men i sitt innlegg i Stortingsdebatten understreket formannen, Carl I Hagen, at partiet «er imot et hvert særtiltak som er rettet mot innvandrere». Et gratis pedagogisk tilbud til en geografisk utvalgt gruppe ble nevnt som eksempel (ibid: 4024 og 4022). I likhet med de andre partiene er både Fremskrittsparitet og Høyre innforstått med at norskspråklig kompetanse er en forutsetning for integrasjon. Det er også bred enighet på Stortinget om at det er viktig at barn kan norsk før de begynner på skolen. 1.3 Hva er et flerkulturelt samfunn? Hva betyr betegnelsen «flerkulturelt samfunn»? Er det tilstrekkelig at mennesker fra ulike kulturer og etniske grupper bor i samme land, eller innebærer karakteristikken «flerkulturelt samfunn» noe mer? I følge Stortingsmelding nr. 17 (1996–97) refererer betegnelsen til et samfunn preget av kulturelt mangfold, hvor det skal være «aktiv aksept og – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 13
tilrettelegges for mangfold i forhold til verdier, uttrykksformer, livssyn og måter å leve på» (Stortingsmelding nr. 17, 1996–97: 9). Antropologen Ahn Nga Longva (2000) skiller mellom multietnisitet og multikulturalisme. Det første innebærer at innbyggerene i et land består av mennesker fra ulike etniske grupper. Multietnisitet er altså en beskrivelse av en befolkningssammensetning. Multikulturalisme derimot, refererer til en ideologi som går ut på at alle har rett til egen kulturell identitet. Denne retten preger samfunnets organisering på en måte som gjør at minoritetene skal kunne delta i samfunnslivet uten å måtte gi avkall på eget språk, religion, eller kulturelle rettigheter. Kulturelle rettigheter er kollektive, ikke bare individuelle. Multikulturalisme er derfor alltid basert på gruppers forskjellighet. Longva hevder at multikulturalisme er et begrep som brukes lite i Norge, og at den politiske debatten fokuserer mest på multietnisitet. Hun mener en mulig forklaring på dette er at det eksisterer et spenningsforhold mellom demokrati og multikulturalisme. Mens demokratiet er grunnet på individets rettigheter, legger multikulturalisme vekt på gruppers rettigheter og forskjeller. Det gjør at kulturelle rettigheter ofte blir betraktet som mer kontroversielle og konfliktfylte enn sosio-politiske rettigheter. Ikke minst gjelder dette i Norge, hvor likhetsideologien står så sterkt (jfr. Gullestad, 2001). Det kan lett føre til et krav om kulturell likhet som betingelse for å oppnå sosio-politiske rettigheter (Longva, 2000). Er det multietnisitet eller multikulturalisme regjeringen har i tankene når den omtaler det flerkulturelle samfunn? I sitatet ovenfor uttrykker regjeringen et ønske om mangfold i forhold til verdier, levemåter m.m. Den legger likevel ingen særskilt vekt på de ulike minoritetsgruppenes rettigheter, eller i det hele tatt på gruppers rolle i forhold til å skape dette mangfoldet. Det kan tyde på at det først og fremst er individets rettigheter regjeringen har i tankene, og at det er de individuelle variasjonene den sikter til når den omtaler mangfoldet i det flerkulturelle samfunnet. Den flerkulturelle sammensetningen av befolkningen er etter regjeringens oppfatning en ressurs for samfunnet. Men for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg denne ressursen, må alle gis muligheter til å delta aktivt i utformingen av samfunnet. Det forutsetter kontakt og samhandling mellom ulike befolkningsgrupper. Regjeringens mål er å motvirke at det oppstår nye skiller mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen (Stortingsmelding nr. 17, 1996–97: 8). Hva skal så til for at alle får samme muligheter til å delta aktivt i utformingen av samfunnet? Åpenhet, dialog og samhandling, er svaret regjeringen gir. Det stiller krav til gjensidig toleranse og respekt, og forut- 14 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3: Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5: Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7: Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9: Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11: Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13: 1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 16 and 17: setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19: Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21: 1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23: den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25: til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27: 2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29: også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31: utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33: 3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35: inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37: Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39: mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41: underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43: 4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45: Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47: med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49: 4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51: som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53: Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55: tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57: for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59: På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61: hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63: to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135:
8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137:
fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139:
gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141:
utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143:
måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145:
En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147:
likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149:
For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151:
kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153:
innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155:
større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157:
Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159:
Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161:
To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163:
Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165:
frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167:
etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169:
til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171:
egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173:
10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175:
10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177:
Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179:
hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181:
Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183:
sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185:
Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187:
angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189:
om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191:
tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193:
etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?