NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tilrettelegges for mangfold i forhold til verdier, uttrykksformer, livssyn og<br />
måter å leve på» (Stortingsmelding nr. 17, 1996–97: 9).<br />
Antropologen Ahn Nga Longva (2000) skiller mellom multietnisitet og<br />
multikulturalisme. Det første innebærer at innbyggerene i et land består av<br />
mennesker fra ulike etniske grupper. Multietnisitet er altså en beskrivelse av<br />
en befolkningssammensetning. Multikulturalisme derimot, refererer til en<br />
ideologi som går ut på at alle har rett til egen kulturell identitet. Denne retten<br />
preger samfunnets organisering på en måte som gjør at minoritetene skal<br />
kunne delta i samfunnslivet uten å måtte gi avkall på eget språk, religion,<br />
eller kulturelle rettigheter. Kulturelle rettigheter er kollektive, ikke bare individuelle.<br />
Multikulturalisme er derfor alltid basert på gruppers forskjellighet.<br />
Longva hevder at multikulturalisme er et begrep som brukes lite i Norge, og<br />
at den politiske debatten fokuserer mest på multietnisitet. Hun mener en<br />
mulig forklaring på dette er at det eksisterer et spenningsforhold mellom<br />
demokrati og multikulturalisme. Mens demokratiet er grunnet på individets<br />
rettigheter, legger multikulturalisme vekt på gruppers rettigheter og<br />
forskjeller. Det gjør at kulturelle rettigheter ofte blir betraktet som mer<br />
kontroversielle og konfliktfylte enn sosio-politiske rettigheter. Ikke minst<br />
gjelder dette i Norge, hvor likhetsideologien står så sterkt (jfr. Gullestad,<br />
2001). Det kan lett føre til et krav om kulturell likhet som betingelse for å<br />
oppnå sosio-politiske rettigheter (Longva, 2000).<br />
Er det multietnisitet eller multikulturalisme regjeringen har i tankene<br />
når den omtaler det flerkulturelle samfunn? I sitatet ovenfor uttrykker regjeringen<br />
et ønske om mangfold i forhold til verdier, levemåter m.m. Den legger<br />
likevel ingen særskilt vekt på de ulike minoritetsgruppenes rettigheter, eller i<br />
det hele tatt på gruppers rolle i forhold til å skape dette mangfoldet. Det kan<br />
tyde på at det først og fremst er individets rettigheter regjeringen har i<br />
tankene, og at det er de individuelle variasjonene den sikter til når den<br />
omtaler mangfoldet i det flerkulturelle samfunnet.<br />
Den flerkulturelle sammensetningen av befolkningen er etter regjeringens<br />
oppfatning en ressurs for samfunnet. Men for at samfunnet skal kunne<br />
nyttiggjøre seg denne ressursen, må alle gis muligheter til å delta aktivt i<br />
utformingen av samfunnet. Det forutsetter kontakt og samhandling mellom<br />
ulike befolkningsgrupper. Regjeringens mål er å motvirke at det oppstår nye<br />
skiller mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen<br />
(Stortingsmelding nr. 17, 1996–97: 8).<br />
Hva skal så til for at alle får samme muligheter til å delta aktivt i utformingen<br />
av samfunnet? Åpenhet, dialog og samhandling, er svaret<br />
regjeringen gir. Det stiller krav til gjensidig toleranse og respekt, og forut-<br />
14<br />
– <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –