NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

To barn har sluttet siden november. Også i januar er sju barn borte hele toukers perioden. Disse sju er nå «ansvarlig for» 21 prosent av fraværet. Betyr det at det er vanligere på Kasper enn på Jesper og Jonathan å ta barna ut av barnehagen på ferie/permisjon, eller er det andre grunner til fraværet? Kasper utmerker seg med høyt langtidsfravær (23 prosent versus 12 på Jesper og 7 på Jonathan). Det er vanskelig å forklare disse forskjellene på annen måte enn at det trolig skyldes tilfeldigheter. Det kan ha sammenheng med den etniske sammensetningen av barna. Ressonementet er at etnisk bakgrunn påvirker foreldres yrkesaktiv som igjen virker inn på barnas frammøte. Høyest yrkesaktivet har norske mødre (Djuve og Pettersen, 1998). Det fins imidlertid nesten ikke norske barn i forsøksbarnehagen er dette året. Derfor må det være andre forklaringer, eller skyldes tlfeldigheter. Tre av de sju langstidsfraværende Kasperbarna er på ferie denne toukers perioden i januar. Alle tre var også bortrest forrige gang, det vil si fem uker tidligere. Hvis de har vært borte hele tiden i mellom, vil det si ni ukers fravær. De øvrige fire barnas fravær skyldes at mor har ansvar for mindre søsken, og derfor ikke kan bringe fire- eller femåringen til barnehagen. Tre av dem var også borte begge ukene i november. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om barna får «full skåre» på frammøtet de to registreringsperiodene. Sykdom, utvidet «helgepermisjon», bursdagsfeiring, en litt sen kveld eller besøk av slektninger kan være årsaken til at et barn blir borte en dag eller flere i registreringstidsrommet, men ikke er det ellers. Sykdom kan gi store utslag på frammøtet. Det går gjerne flere dager før rennende neser, feber og hoste gir seg. På den andre siden kan det også hende at det ikke er tilfeldig hvem som bruker i barnehagen hver dag i registreringstiden. Vi kan for eksempel se om dem som benyttet tilbudet på Kasper hver dag i november, er de samme som gjør det i januar. I januar møtte ni barn opp hver dag. En av dem var på ferie i november. Tre av dem var til stede hver dag, de resterende hadde lavt fravær i november. Det tyder på at det er relativt stabile mønster for hvordan familiene bruker barnehagetilbudet. Nedenfor skal vi se nærmere på dette. 9.3 Ulike typer frammøte og bruk av oppholdstiden Tabellen nedenfor viser i hvor stor grad barnegruppen fra Kasper, Jesper og Jonathan samlet benyttet seg av tilbudet i barnehagen i de to registreringsperiodene (til sammen 4 uker). Forbruket er målt ved å se hvor mange av de 20 virkedagene barna var borte. Jeg skiller mellom fem kategorier, avhengig av hvor mye tilbudet brukes. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 159
Tabell 9.5. Måter å bruke tilbudet fra forsøksbarnehagen på. Alle tre enhetene samlet. Prosent Fravær av 20 mulige dager 160 Gjennomsnitt for periodene – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 – Type bruk av tilbudet 0–1 dag 16 Daglig bruk 2–5 dager 27 Regelmessig bruk 6–10 dager 28 Bruk med en del fravær 11–20 dager fravær 21 Bruk avbrutt av lange fravær 20 dager fravær 8 Langtidsfravær Totalt 100 N 128 For det første er det det jeg kaller daglig bruk, som innebærer ingen eller én dags fravær i registreringstidsrommet. Gruppen utgjør 16 prosent. Regelmessig bruk vil si 2–5 dagers fravær. Denne gruppen omfatter 27 prosent av utvalget. Den tredje kategorien kaller jeg bruk med en del fravær. Hvor regelmessig den faktiske bruken er, avhenger av hvordan fraværet for disse barna fordeler seg på barnehageåret. Kjennetegnet ved denne gruppen er at de har vært borte mellom 6 og 10 registreringsdager (det vil si inntil halvparten av tiden). Gruppen omfatter 28 prosent. I tillegg kommer det jeg kaller bruk avbrutt av lange fravær og såkalt langtidsfravær. Forskjellen mellom dem er at de første har vært borte mer enn halvparten av registreringstiden, de andre hele perioden. Gruppene utgjør henholdvis 21 og 8 prosent. I hvilken grad skyldes lavt forbruk misnøye med tilbudet? Avdelingslederne er innforstått med at det fins misfornøyde foreldre blant de som har stort fravær. På Jesper kom to av barna uregelmessig og sjelden. Etter en tid tok lederen på den aktuelle avdelingen dette opp med de respektive mødrene. Det kom da fram at den ene var utilfreds med måten personalet passet på barnet. Blant annet var hun redd for at barnet skulle klatre opp på høyder, for eksempel vinduskarmer, og falle ned. Den andre var misfornøyd med at barnet lærte stygge ord i barnehagen. Det første barnet sluttet etter en stund fordi familien dro tilbake til hjemlandet. Det andre barnet fortsatte å komme like sjelden. Om misnøye er forklaringen på andre familiers lave bruk av tilbudet, går ikke fram. Personalet kunne muligens få svar på det dersom de ønsket. Kanskje ved å innkalle til samtale og spørre, kanskje ved å vise særlig oppmerksomhet når disse barna og deres foreldre kommer i barnehagen, eller på andre måter oppmuntre dem til å uttrykke sine ønsker eller forhold som eventuelt måtte forhindre dem i å bruke tilbudet.
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111: konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?