NOVA Rapport 3/2002

kapittel 8). Dessuten har de norske barna foreldre som er norske. Når ikke
barna kommer i forsøksbarnehagen, uteblir også foreldrene. Noen av mødrene
er litt skuffet over dette. De savner noen å praktisere sine norskkunnskaper
overfor, og synes det ville være spennende å få kontakt med norske
mødre.
Alle de pedagogiske lederne hadde gjerne sett at flere norske familier
benyttet ordningen, men ingen tillegger det avgjørende betydning for realiseringen
av målsettingen om økt integrasjon. «Det er bare sånn det er»,
konstaterer de. Noami utdyper det slik: «Integrering betyr ikke at barna skal
bli norske, men at de skal klare seg og leve i dette samfunnet. I barnehagen
blir de gradvis kjent med storsamfunnet, ikke bare med det de har hjemme».
Majoritetssamfunnet er i høyeste grad representert i barnehagen, selv
om det ikke er andre norske barn der, mener førskolelærerne. Arbeidet er
basert på norsk lov. Kjennskap til majoritetssamfunnet får barna ved måten
den pedagogiske virksomheten er lagt opp på, blant annet gjennom lekene,
sangene og tradisjonene som formidles.
Etter førskolelærernes oppfatning er integrering fullt mulig selv om
«den ene parten», det vil si de norske barna, uteblir. «Det er dem det er mest
synd på», er et vanlig omkved blant de ansatte. Det er de som selv taper mest
på å ikke få del i det multikulturelle fellesskapet som forsøksbarnehagen
representerer.
Et av kronargumentene for å sette i gang gratisordningen var at barn
med innvandrerbakgrunn skulle få anledning til å lære norsk. For barn vil
læring av språk være nært knyttet til lek, fordi dette er en så sentral aktivitet
for barn (Kibsgaard, 1995). Barnehagen gir barn med minoritetsspråklig
bakgrunn mulighet for å lære norsk i en situasjon som er mindre prestasjonsorientert
og hvor de selv kan være mer aktive enn for eksempel i skolen
(Valvatne, 1995). Positive lekerelasjoner med norskspråklige barn er blant de
faktorene som motiverer barn med minoritetsspråklig bakgrunn aller mest til
å lære norsk, hever Braathe (1995).
Hvordan går det så med disse barnas norskspråklige utvikling når det
nesten ikke fins barn å leke med som har norsk som morsmål?
Barna i forsøksbarnehagen representerer en rekke ulike hjemmespråk,
men fellesspråket er norsk, understreker førskolelærerne. I følge dem bruker
barna norskspråket i stadig større grad utover i barnehageåret. Også noen av
de som har samme hjemmespråk, går etter hvert over til å kommunisere på
norsk.
Flere av avdelingslederne påpeker at det å ha en stor norsk barnegruppe,
ikke uten videre innebærer noen språklig gevinst for de andre barna. Generelt
74
– NOVA Rapport 3/02 –