NOVA Rapport 3/2002

Å oppholde seg i et flerkulturelt miljø er en nødvendig tilpasning til det
som venter barna på skolen. «Det er bra med mange nasjonaliteter. Slik vil
det også bli når de begynner på skolen til høsten», mener moren til Carmen.
Å erkjenne at alle, en selv inkludert, kommer fra en eller annen kultur,
kan gjøre det lettere å akseptere at andre kulturer også er representert. Faren
til Hassan kommer fra Pakistan og snakker nesten ikke norsk. Han synes det
er bra med den flerkulturelle sammensetningen i barnegruppa, «Vi kommer
jo selv fra en annen kultur», slår han fast.
For mange er vurderingen av flerkulturalitet knyttet til spørsmålet om
det hemmer barnas norskspråklige utvikling og integrasjon i storsamfunnet.
Variasjonen i foreldrenes oppfatning går da også først og fremst på hvor mye
de savner flere etnisk norsk barn. «Helt greit med mange kulturer i
barnehagen. Det er bra at barn leker med barn fra andre land,» mener faren til
Ummar, men legger til at han godt kunne tenkt seg flere norske barn i
barnehagen. Det er mange som deler hans syn.
Det er særlig to grunner til at foreldrene ønsker flere etnisk norske barn
i barnehagen. Dels fordi de mener at disse barna vil fungere som modeller og
«veivisere» til det norske samfunnet. «De kjenner atmosfæren og kulturen.
Shazia ville lære mer av dem enn av utledningene», mener hennes mor.
Moren til Perveen er enig. Det er greit at det er mange kulturer og språk i
barnehagen, men det hadde vært tryggere med flere norske barn. Da ville
Perveen blitt bedre kjent med det norske samfunnet og den norske kulturen.
Moren til Zafar synes de norske barna er mer lydhøre overfor voksne, og mer
høflige enn andre barn ofte er. Derfor ville hun gjerne hatt flere av dem. Slik
det nå er, synes hun det blir vel mange kulturer og språk i barnehagen.
Dels fordi de mener barna vil lære mer norsk hvis flere av lekekameratene
har norsk morsmål. Faren til Shabrin synes det er bra med flere
kulturer i barnehagen, men tror Shabrin hadde tjent på å omgås flere norske
barn, hva språkferdigheter angår. Kunne han velge, ville han at hun skulle
gått et sted hvor hun var den eneste med pakistansk bakgrunn mens resten
hadde norsk bakgrunn. Med flere norske barn i forsøksbarnehagen ville
Shabrin blitt nødt til å blande seg med dem og bruke norskspråket mer enn
hun gjør nå. Moren til Rafiq er også overbevist om at sønnen ville blitt
flinkere i norsk med flere barn fra majoritetsbefolkningen i gruppen.
Det fins foreldre som ikke bekymrer seg for at det er få barn med norsk
morsmål i barnehagen. Faren til Aslam mener det ikke spiller noen rolle.
Språket lærer de likevel – så lenge det er flere enn en nasjon representert.
Moren til Nasreen er enig: «Uansett hvilken barnehage vi hadde valgt her i
strøket, ville flertallet vært ikke-norske Det betyr ikke noe. Norsk lærer de
144
– NOVA Rapport 3/02 –