NOVA Rapport 3/2002

Da status ble gjort opp det første året forsøksbarnehagen var i drift,
fordelte barna seg på ti forskjellige morsmål. Urdu/punjabi var det klart
største, og omfattet om lag halvparten (47 av 87) av barna. Arabisk og
tyrkisk utgjorde de nest mest utbredt språkene (henholdsvis 10 og 12 barn),
mens norsk kom på fjerdeplass (halvårsrapport august 1999). Til sammen
hadde 8 barn norsk som morsmål dette første året. De fleste gikk på samme
enhet. Denne enheten er lokalisert i et område av bydelen hvor det bor mange
etnisk norske familier.
Det andre året var 12 språk representert. Urdu/punjabi-talende barn var
også dette året i flertall (vel halvparten). Seks av barna hadde norsk som
morsmål. Fem av dem gikk på den enheten som hadde mange etnisk norske
barn også året før.
Fordelingen på språkgrupper det tredje året (2000/2001) fulgte mer eller
mindre samme mønster som de to foregående årene. Tallet på barn med
norsk som morsmål gikk ned til to.
Høsten 2001 var det tre etnisk norske barn i forsøksbarnehagen – av
totalt 128 barn. De tre barna hadde plass på ulike enheter. Fordelingen av
norskspråklige og såkalte fremmedspråklige barn i de øvrige barnehagen i
bydelen, var på dette tidspunktet om lag 40/60. 11
Spørsmålet om hvorfor det er så få norske barn i forsøksbarnehagen,
kommer jeg tilbake til i slutten på kapitlet.
Foreldrenes arbeidssituasjon
For å klare seg med barnetilsyn på fire timer daglig må enten en eller begge
foreldrene være hjemmearbeidende, ha reduserte stillinger eller fleksible
arbeidstider. Alternativt må familien ha noen til å hjelpe seg med å hente og
bringe barnet. Det store flertallet av brukere i forsøksbarnehagen er én-inntektsfamilier.
Av familiene til fire- og femåringene (med innvandrerbakgrunn)
som jeg intervjuet, var bare en håndfull av mødrene yrkesaktive (jfr.
kapittel 10). Mammaen til Selin og moren til Jing er de eneste i fulltidsjob.
Moren til Karishma begynte å jobbe i tre kvart stilling samme høst som
datteren startet i barnehagen. Tross redusert arbeidstid, er det likevel umulig
for henne å bringe eller hente Karishma. Mammaen til Fatima jobber hver
dag i forretningen til en slektning, men rekker likevel stort sett å hente barnet.
Det er til sammen åtte etnisk norske mødre i de to utvalgene av fire- og
femåringsforeldre som jeg intervjuet (jfr. kapittel 4). Av dem er to i full jobb,
11 I private barnehager var 38 av 97 barn såkalt fremmedspråklige, i kommunale barnehager
111 av 270 barn (jfr. halvårsrapport februar 2001).
60
– NOVA Rapport 3/02 –