NOVA Rapport 3/2002

For søsknene til Hassan ble starten på skolekarrieren vanskelig. Verken
mor eller far kunne hjelpe dem med leksene, fordi ingen av dem behersker
norsk. Med mye ekstrainnsats og hjelp fra skolens side er det gått bedre etter
hvert, forteller Hassans far, som håper at den yngste skal slippe lettere unna
disse problemene.
Storebroren til Karim kom rett fra foreldrenes hjemland i Nord-Afrika
til skolegang i Norge. Nå går han i 6. klasse, men sliter fremdeles med
språket. Det hemmer ham sosialt, og det går utover læringen i andre fag,
forteller moren.
Andre har motsatte erfaringer. De har opplevd at barna deres begynte i
første klasse uten å kunne et ord norsk, men klart seg bra. Det synes likevel
ikke å finnes noen som mener at det ikke er en fordel at barnet kan i hvert fall
noe norsk når det begynner på skolen.
Om det å lære norsk har høy prioritet, er det likevel ikke den eneste
begrunnelsen for å ta imot tilbudet om plass. Mange legger vekt på at barnehagen
gir mulighet for sosial utfoldelse. Her kommer de sammen med andre
barn. De får anledning til å leke med, bli kjent med og bryne seg på andre
barn. Det er positivt og det er utviklende, påpeker flere. «Å lære norsk, leke
med andre og bli et glad og fornøyd barn», er hva mammaen til Nasreen
håper å oppnå med å sende datteren i barnehagen. Ønskelisten til Abdul
Kadirs far er at «gutten skal blande seg med andre barn, utvikle seg fysisk og
psykisk og lære norsk – mye norsk». Norsk «først og fremst», ønsker også
mammaen til Rahoul, men legger til «også være sammen med andre barn. De
lærer mye av hverandre. Ikke bare være sammen med voksne hjemme. Det
blir kjedelig».
Likeledes er foreldrene til Shabrin er mest opptatt av at jenta skal lære
norsk, men legger også stor vekt på den sosiale treningen de mener barnehagen
kan tilby. Håpet er at oppholdet skal gjøre henne mer åpen, for
Shabrin er ualminnelig sjenert, hevder hennes far.
Noen få av barna kunne norsk før de startet. Aslam var en av dem. For
ham var følgelig den norskspråklige opplæringen mindre påkrevet. Ønsket
om kontakt med jevnaldrende var en vel så viktig grunn til at foreldrene
sendte ham i barnehagen, forteller hans far.
En del av den sosiale treningen består i å lære å omgås andre voksne
enn dem barna har kontakt med til vanlig. Flere foreldre trekker dette fram
som en fordel ved barnehagen. «Ha det gøy. Få kontakt med de voksne
ansatte – i tillegg til det viktigste – å lære språket», er mammaen til Parveens
forventninger til hva tilbudet skal bringe.
For femåringene er året i forsøksbarnehagen det siste før de begynner på
skolen. Noen av foreldrene er opptatt av at oppholdet skal fungere som
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 67