NOVA Rapport 3/2002

etyr ikke at alle må gjøre alt på samme måte. En innvandrer skal ikke
komme til Norge og bli norsk». Ingen av dem er i tvil om at barna på
Jonathan «integrerer seg» – både i barnehagen og i samfunnet. At barna blir
kjent i nærmiljøet er integrering, konstaterer Ingjerd. Noen barn har aldri
vært på postkontoret, på biblioteket, eller på tur i parken før.
Integrering starter med anerkjennelse, understeker både Tamja og
Noami. Desto mer alvorlig er det når barn opplever at de ikke er verdige,
eller at ingen ser dem som de er. Det setter seg i hjerte og blir til et sår som
kanskje aldri leges.
Hvis et barn føler seg sikker på hvem det er og hva det har, kan det
lettere skille mellom godt og dårlig. Det gjelder også nordmenn. De
som er sikre på seg selv, det vil si er klar over sine normer og verdier,
vet hva som er riktig og galt, vil lettere være i stand til å gå inn i andres
livssituasjon og få det beste fra andre. Da har de noe som de kan
sammenligne med andre, utdyper Noami.
Turid mener også at den største utfordring barnehagen har er å gi barna
selvtillit: «Tro på at de kan greie noe, at de er verdt noe. Det innebærer å
balansere mellom lydighet og selvstendighet». Turid forteller at hun tror at
hun provoserer noen av foreldrene med sitt sterke ønske om at barna skal bli
selvstendige. Noen av barna går nemlig rundt og sier: «Du bestemmer ikke
over meg. Ikke mora mi, eller faren min heller. Jeg bestemmer over meg
selv». Turid synes det er negativt når foreldre ikke tillater ungdommen å
komme inn i det norske samfunnet, men tviholder på sine egne tradisjoner.
Integrering forutsetter toleranse
Toleranse er en viktig del av integreringsarbeidet. Det er fundamentet for å
kunne leve med og akseptere forskjeller Det er i møte med forskjeller at
toleransen utfordres. Hvordan forholder personalet seg til at barna har så ulik
språklig, kulturell og religiøs bakgrunn?
Ehn (1990: 135) hevder at idealet for svenske barnehager er «det smidig
fungerende kollektivet». Forskjeller kan forstyrre fellesskapets tilpasningsdyktighet.
Derfor legger svenske barnehager vekt på likhet. I forsøksbarnehagen
er man også opptatt av å trekke fram det barna har felles. «Vi
konsentrerer oss ikke om forskjellene, men om det som er felles», sier Tamja.
«Vi tar opp ting når barna kommer med det. Det er vår viktigste strategi. Når
barna er interessert i noe tar vi tak i det. Vi må være der hvor barna er og se
hva slags tanker de har og hva de uttrykker». Problemet med å vektlegge
likhet kan bli at man underkommuniserer forskjeller; den enkelte får
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 87