NOVA Rapport 3/2002

glir umerkelig inn blant de øvrige kvinnelige ansatte. Han utfører de samme
arbeidsoppgavene, og har samme ansvar for barna som de andre ansatte.
Verken hans tilstedeværelse eller hans væremåte vekker tilsynelatende noen
oppmerksomhet. Han gir selv aldri inntrykk av å være utilpass med sine
arbeidsoppgaver eller ubekvem med sin rolle – i hvert fall så langt jeg kan
observere. Det synes heller ikke som om Seyfart har fedrene som «spesialområde».
Han henvender seg ikke særskilt mye til dem, eller de til ham. Men
om man ikke henvender seg til Seyfart, er det vanskelig å ikke legge merke
til ham, som den eneste mannlige ansatte på sin enhet.
7.6 Oppsummering og drøfting
Grunnlaget for samarbeidet med foreldrene er tillit, det er førskolelærerne
enige om. Strategien for å oppnå dette er å ta godt vare på barna, informere
om hva som skjer i barnehagen og bygge på det barna har med seg
hjemmefra. Personalet legger også stor vekt på å imøtekomme foreldrenes
egne behov – for å si sin mening, for å bli tatt vel imot når de kommer i
barnehagen, og for å uttrykke seg på det språket de finner mest naturlig.
Tillit må bygges opp. Det skjer dels ved at foreldrene gjør «tillitvekkende»
erfaringer (for eksempel at de ansatte tar seg godt av barna). Dels
ved at de blir følelsesmessig knyttet til personene som tilliten avhenger av
(får et godt forhold til en eller flere av de ansatte).
Å skape tillit mellom fremmede krever mer enn om deltakerne kjenner
hverandre og har mye felles. Samhandling som skjer innenfor en institusjon
kan gjøre dette lettere. En institusjon har normer og regler for hvilke områder
samhandlingen skal gjelde, og hvordan den skal foregå. Det gjør deltakernes
atferd mer forutsigbar. Når deltakerne er fremmede overfor hverandre, blir
framtreden (væremåte, klesdrakt og lignende) særlig viktig.
Førskolelærerne har en sentral rolle i kontakten med foreldrene. For
mange går kontakten med barnehagen først og fremst via henne. De fleste av
førskolelærerne er norske. Når førskolelæreren er norsk, faller rollene «sjef»
og «medlem av majoritetssamfunnet» sammen. Å være førskolelærer gir
autoritet i forhold til foreldrene. Å tilhøre majoritetssamfunnet representerer
vanligvis en maktfordel. Det vil si at asymmetrien dobles når en norsk
førskolelærer inngår i en samhandling med en mor eller far med minoritetsbakgrunn.
Når førskolelæreren har innvandrerbakgrunn brytes, denne
asymmetrien på et viktig område, nemlig det som har med majoritetminoritetstilknytning
å gjøre (jfr. kapittel 1).
Samarbeidet mellom de ansatte og foreldrene er først og fremst basert
på uformell kontakt. Uformell kontakt gir stor mulighet for fleksibilitet.
130
– NOVA Rapport 3/02 –