NOVA Rapport 3/2002

eretninger fra besøk som de har hjemme eller lignende. Noen ganger får de
ansatte også mer inngående kjennskap til foreldrenes privatliv. «Du får
innblikk i livet deres. Men det ligger jo en begrensning i at det kanskje står
4–5 andre foreldre rundt. Da syns jeg det er viktig å si ’kom inn’», forteller
Katrine. «Nå har vi holdt på så lenge at noen av foreldrene bare kommer inn
og setter seg uten at de blir invitert. Der kan de sitte lenge, enten de har noe å
snakke om eller ikke».
Kontakten varierer over tid
Kontakt utvikler seg ofte over tid. Personalet forteller likevel at det er ikke
alle «dette hjelper for». Noen foreldre forblir tilbaketrukket og begrenser
kontakten med personalet til det nødvendige. «Slike finnes i alle
barnehager», mener de ansatte. Selv om foreldrene i liten grad er underlagt
byråkratiske inndelinger og kan «velge» hvem av de ansatte de vil ha kontakt
med, fører ikke det nødvendigvis til at alle foreldrene ender opp med å bli
kjent med en av personalet. «Snarere er det slik at noen foreldre kjenner alle
de ansatte godt, mens andre er det ingen av personalet som kjenner noe
særlig», forteller Turid. «Det går på dette med tid og engasjement,» legger
hun til. «De man ikke har så mye å snakke med om, er de som er tyngst å
komme i samtale med». Det er få foreldre som ikke har kontakt med noen av
de ansatte, men de fins. Oftest dreier det seg om en håndfull. På Jesper hvor
det er om lag 30 barn totalt dette året, anslår lederne denne litt
«utilnærmelige» foreldregruppa til å være 5–6 stykker.
Intensiteten i kontakten kan variere i løpet av barnehageåret. Om
høsten, når barnehagen starter, blir nesten alle barna fulgt av foreldrene. Men
utover våren begynner de som bor nærmest etter hvert å gå alene. Barna selv
vil gjerne det. De synes det er «tøft» å komme inn av døra alene, forteller
Birgit. En annen av førskolelærerne sier at i begynnelsen av forsøket hendte
det at de ga uttrykk at de ønsket mer kontakt med foreldre som de så lite,
blant annet de som hadde fått så «selvstendige» barn at de gikk alene.
Men etter hvert som vi kjenner både dem og barna, er det ikke så farlig.
Da er det lettere å ringe. Det gjør vi med dem vi ikke ser så ofte. Hvis vi
har noe vi vil si, så ringer vi. Vi presser dem ikke. Det er mye styr for
lite, for det er ikke akkurat de lange, dype samtalene. Hver eneste dag,
to ganger for dagen, legger hun til.
Ikke bare varierer kontakten med foreldrene i en og samme gruppe. Kontakten
kan også variere fra en foreldregruppe ett år til en annen foreldregruppe
et annet år. Førskolelærerne på Kasper synes for eksempel de hadde
bedre kontakt med foreldrene det første året forsøket startet.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 127