NOVA Rapport 3/2002

utfordre barna og foreldrene med sine forskjeller. Blant de mest
iøynefallende variasjonene er matvaner og klesdrakt. Noen av de ansatte
spiser ikke svinekjøtt, og faster når det er tid for det. Andre drar fram matpakker
med salami og leverpostei, og avstår ikke fra formiddagsmat, uansett
hvilken tid på året det er. I begynnelsen reagerte mange av de muslimske
barna med «æsj» og «bæsj», når de så pålegg med svinekjøtt i. Etter hvert er
de blitt vant til det. Nå vet alle barna at verken Ingjerd, Lovise eller Laura er
muslimer, men er like glad i disse ansatte for det, forteller en av kollegaene.
Ja, Ingjerd er den mest populære på Jonathan. Alle barna vil være venn med
henne. De lager tegninger og har med små presanger til henne. Ingjerd har
selv lagt merke til dette, og tror kanskje det skyldes at hun er den eneste
norske på avdelingen. Å tilhøre majoriteten gir etter hennes oppfatning, ofte
et visst overtak.
Ruth foretrekker å kle seg i kortermet, når temperaturen tillater det. En
del av barna kommenterer det, og påpeker at hun ikke bør gjør det. «De sier
det man kan ane at foreldrene tenker», smiler Ruth. Hun vurderte på forhånd
om hun skulle ta hensyn til at noen foreldre kunne reagere negativt på
klesstilen hennes, men endte opp med å bestemme seg for å kle seg slik hun
liker og er vant til. Når barna og foreldrene opplever at mennesker de liker og
respekterer har andre synspunkter på hva som for eksempel sømmer seg for
en kvinne, bidrar det til å nyansere deres virkelighetsoppfatninger, mener
Ruth.
Å jobbe i et multikulturelt miljø utfordrer de ansatte personlig
Det er ikke bare barna og foreldrenes verdensbilde som blir utfordret i
forsøksbarnehagen. Også de ansatte blir konfrontert med nye måter å se
tilværelsen på, både gjennom samhandlingen med hverandre, og gjennom
kontakten med foreldrene. Ingjerd forteller at hun stadig forskrekkes over seg
selv. «Ikke sånn å forstå at jeg har rasistiske holdninger, men alle bildene jeg
har i hodet – av alt som er selvsagt. I møte med de som har en annen
bakgrunn, blir de snudd opp ned på». Flere av de andre førskolelærerne har
gjort lignende oppdagelser. I et flerkulturelt arbeidsmiljø, blir man
konfrontert med sider ved seg selv som man slipper å forholde seg til når ens
kollegaer har mer lik kulturell bakgrunn.
100
Det er vanskeligere å godta folk som har andre verdier enn jeg. Jeg har
kamper med meg selv om hva jeg skal godta, og hva jeg ikke kan
akseptere. Det er ikke meningen at man skal godta alt. Vi kan ikke
vente at vi skal ha samme mening om alt, men må ha respekt for
hverandre, tross det som er forskjellig. Dessuten har vi alle mange sider.
– NOVA Rapport 3/02 –