NOVA Rapport 3/2002

likevel». Moren til Rahoul tror nok barna ville lært mer norsk med flere
etnisk norske lekekamerater, men mener likevel ikke at det er avgjørende for
resultatet. I begynnelsen snakket ungene sine respektive språk, men nå som
det nærmer seg barnehageårets slutt, går det mer på norsk. Hun er godt
fornøyd med Rahouls framgang på dette området.
Hva mener de med norsk bakgrunn?
Holdningen blant disse foreldrene varierer fra utpreget begeistring til resignert
aksept. Gunnars foreldre er glade fordi sønnen får oppleve et så mangfoldig
kulturelt miljø som forsøksbarnehagen. Det norske samfunnet er flerkulturelt.
Alt som kan motvirke rasisme er bra, synes de. Irene, mor til
David, er enig. Selv har hun alltid verdsatt kontakten med andre kulturer, og
mener det er viktig å lære ungene at «verden er mer enn Norge!». Det
flerkulturelle miljøet er, etter Irenes oppfatning, forsøksbarnehagens største
fortrinn. «Samtidig er jeg veldig glad for at det er en del norske her, slik at
det norske språket står såpass sterkt. Det har bare med det å gjøre. Det spiller
ingen rolle om de er fra Marokko, bare de snakker vanlig, flytende norsk.
Ellers ville David kunne følt seg litt ensom, ikke kunne snakket ordentlig
med noen», legger hun til. At personalet er «blandet» er også noe Irene
trekker fram som positivt. Det er bra at ungene har noen som snakker deres
respektive hjemmespråk, og det gir muligheter for ulike voksne forbilder.
Ikke minst viktig er det at de norske barna får forbilder som har annen kulturell
bakgrunn enn dem selv, mener Irene.
Moren til Jens, Hildegunn, synes det er helt greit at det er så mange barn
fra andre land enn Norge i barnehagen. Hun er vant til å jobbe sammen med
folk som har innvandrerbakgrunn. Noe av det mest spennende med det
flerkulturelle er å feire ulike høytider, synes hun – og smake på matretter fra
ulike land. Mammaen til Ella ser ingen problemer med at så mange språk og
kulturer er representert i barnehagen, men tror kanskje hun ville vurdert det
annerledes dersom det var skolen det gjaldt.
Moren til Reidar Jannike, har ingen mening om det er positivt eller
negativt med et flerkulturelt miljø: «Slik er hverdagen i dag. Når Reidar
begynner på skolen, er det likeens. Man kommer ikke utenom innvandrerne
uansett. Det er bedre at barna venner seg til å omgås dem», konstaterer hun.
Det samme gjør Gunbjørg, mammaen til Pål: «Det er jo greit at det er det,
bare det ikke blir veldig flertall av en type kultur, så er det jo greit. Det er vel
bare sånn det er i denne bydelen. Jeg kan ikke få gjort noe med det – annet
enn å flytte – og det vil vi ikke».
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 145