NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

del hadde planlagt å sende femåringen i barnehage. Om lag like mange sier de ikke ville ha kommet til å gjøre det. Begrunnelsen er dårlig økonomi. Tallet på etnisk norske barn i forsøksbarnehagen har vært lavt hele tiden og har gått nedover etter hvert. Den mest sannsynlige grunnen til det lave tallet er at de fleste av dem allerede hadde plass i barnehage. Men det kan også være andre grunner. Mye tyder på at forsøksbarnehagen har etablert seg som en slags «innvandrerbarnehage» i folks bevissthet, inkludert de etnisk norske foreldrene i bydelen. Oppmerksomheten har i hovedsak vært rettet mot familier med innvandrerbakgrunn, både da ordningen ble lansert og i tiden den har virket. Det kan ha ført til at de norske foreldrene ikke betrakter forsøksbarnehagen som et aktuelt alternativ for dem. Uansett grunn er fraværet av norske familier et faktum de andre familiene må forholde seg til. Noen undrer seg over det. Hos andre etterlater det et savn og en tristhet over nok en gang å befinne seg på en arena uten særlig muligheter for å få kontakt med majoritetsbefolkningen. Skal forsøksbarnehagen bli et reelt tilbud også til de etnisk norske familiene, må trolig både innholdet i rekrutteringsstrategiene og måten ordningen er organisert på, legges om. Først og fremst må antagelig åpningstiden utvides. Men hvis ordningen ble gjort om til et heldagstilbud, vil det neppe ha samme appell for familiene som er målgruppen for forsøket. En alternativ mellomløsning er at brukerne selv velger oppholdstid. Det vil imidlertid føre til andre organisatoriske, administrative og pedagogiske utfordringer. Uten norskspråklige barn mister de minoritetsspråklige barna en viktig mulighet for læring av sitt andrespråk. Språk læres i en sosial og kulturell kontekst, i samhandling med andre. Derfor egner barnehagen seg godt som læringsarena. Det er dokumentert at uformell samhandling og ikke minst lek, har stor betydning både for språkinnlæring generelt, og for utviklingen av andrespråket (Özerk og Arnsted, i Sand og Skoug, 2002). Tilgang på voksne språkbrukere kan til en viss grad bøte på dette, men aldri erstatte de norskspråklige barnas fravær. I forsøksbarnehagen er ansatte med norsk morsmål i mindretall. De øvriges norskspråklig kompetanse varierer, fra dem som behersker språket nesten flytende til de som tidvis strever med å uttrykke seg og forstå (jfr. kapittel 6). Å stille større krav til personalets norskspråklige kvalifikasjoner vil kunne gjøre de ansatte mer rustet for den nevnte oppgaven. Det lar seg trolig gjøre uten å endre på politikken personalsammensetningen. Ulempen ved dette er at personalgruppen rommer mindre variasjoner og blir mer standardisert. Hvis alle de ansatte er like – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 77
flinke i norsk, kan barna og foreldrene komme til å oppleve forskjellen mellom seg og de ansatte som et stort (og i verste fall uoverstigelig) gap. Da mister de ansatte en viktig funksjon som språkmodeller, nemlig å demonstrere at et språk kan beherskes på ulikt nivå. 78 – NOVA Rapport 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29: også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31: utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33: 3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35: inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37: Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39: mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41: underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43: 4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45: Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47: med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49: 4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51: som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53: Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55: tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57: for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59: På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61: hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63: to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65: Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67: også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69: For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71: for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73: En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75: Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77: vil det å representere «modellmak
Page 80 and 81: 6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83: norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85: Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87: Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89: etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91: På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93: foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95: Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97: hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99: hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101: 6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103: Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105: signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107: tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109: 7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111: konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135:
8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137:
fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139:
gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141:
utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143:
måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145:
En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147:
likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149:
For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151:
kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153:
innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155:
større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157:
Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159:
Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161:
To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163:
Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165:
frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167:
etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169:
til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171:
egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173:
10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175:
10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177:
Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179:
hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181:
Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183:
sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185:
Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187:
angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189:
om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191:
tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193:
etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?