Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer gjelder for eksempel matolje, margarin og meierismør). Ofte er det en kombinasjon av resultater fra matvarebasert og næringsstoffbasert forskning som ligger bak kostrådene som gis i denne rapporten. Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap 4-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet. Råd 1 og 2 er basert på en helhetlig vurdering av kosthold og fysisk aktivitet, mens råd 3-13 er mer konkrete råd vedrørende de enkelte matvaregruppene, kosttilskudd og fysisk aktivitet. En mer detaljert beskrivelse av innholdet i kostrådene finnes i kapittel 29. Under hvert råd i kapittel 29 følger kulepunkter og en utfyllende tekst. Både kulepunktene og teksten er en integrert del av kostrådene. Følgende kostråd er beskrevet i kapittel 29: Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet. Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Råd 9: Vann anbefales som drikke. Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker. Råd 11: Begrens inntaket av salt. Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. Råd 13: Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. 8
3. Innledning 3. Innledning Det har vært en rivende utvikling i kunnskapen vår om kostholdets betydning for helsen. På 1970tallet var den generelle oppfatningen at mat var viktig for grunnleggende prosesser i kroppen og for å unngå mangelsykdommer. Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker kostholdet allerede fra tidlig i livet helsen som voksen og som eldre, og risiko for å utvikle kroniske sykdommer. Kosten har betydning langt utover det som har sammenheng med mangel- eller feilernæring. Norge tiltrådte allerede i 1972 den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der artikkel 11 slår fast retten til fullgod mat for alle. Denne konvensjonen, som Norge er folkerettslig forpliktet av, er gjort til del av norsk rett ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 (1). Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til ernæringsmessig fullgodt kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene er derfor forpliktet til å legge til rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet for å ha et fullgodt kosthold. Selv om kostholdets betydning for helsen har hovedfokus i denne rapporten, vet vi at mat og matkultur setter viktige rammer om dagliglivet. Det å spise handler for de fleste om mer enn å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Hver dag tas mange valg knyttet til mat, drikke og måltider, og valgene som tas, påvirkes av forhold hos den enkelte så vel som av fysiske, økonomiske og sosiale forhold i samfunnet. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn, og det man spiser, kan påvirkes av religion og ideologisk overbevisning. Mat og drikke er også viktig ved markering av sosiale begivenheter og spiller ulike roller i hverdag og til fest. Vårt forhold til mat er ikke statisk, men endres med samfunnsutviklingen. Globalisering, internasjonal handel og teknologisk utvikling har ført til økt mangfold på det norske matvaremarkedet. Endringer i familiestruktur og arbeidsliv påvirker måltidsmønsteret, og en viktig endring er at stadig flere måltider inntas utenfor hjemmet. I vår del av verden får de fleste nok mat, utfordringen er heller å oppnå et kosthold som gir grunnlag for normal vekst og utvikling, og som sikrer god helse. Utvikling i norsk kosthold Det har over lang tid skjedd betydelige endringer i det norske kostholdet. De siste ti årene har forbruket av kjøtt, grønnsaker og frukt økt mye, mens forbruket av kornvarer og fisk har holdt seg relativt stabilt. Helmelk er i stor grad erstattet med magrere melketyper, mens forbruket av ost har økt. Forbruket av margarin og meierismør har minsket, mens forbruket av matoljer har økt. Forbruket av sukker er redusert, men store deler av befolkningen, særlig de unge, har fortsatt et høyt inntak av sukker. Inntaket av salt er også høyere enn anbefalt. Siden 1970-årene er kostens fettsyresammensetning endret i ønskelig retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer er redusert. De gunstige endringene i kostens fettinnhold har flatet ut de siste ti årene. Når det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen gått i negativ retning. De som trener, trener sannsynligvis ikke mindre enn før, men den daglige aktiviteten er redusert de siste 20 årene (se kapittel 16). Dette har først og fremst sammenheng med at vi er i ferd med å bygge et samfunn som fremmer inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker bilen når de skal på skole, jobb eller fritidsaktiviteter, og sitter mye foran PC eller TV-skjermen. Som et resultat av dette har andelen av befolkningen som er inaktiv, økt. Kostholdets betydning for helsetilstanden i Norge Den norske befolkningen har aldri levd lenger enn i dag. Forventet levealder i Norge har økt fra omkring 50 år i 1900 til omkring 80 år i dag. Økningen i levealder skyldes bedre levekår, og at vi er i stand til å behandle stadig flere sykdommer effektivt. Det er imidlertid fortsatt betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse. Store deler av befolkningen har et kosthold som ikke er optimalt i forhold til risiko for folke- sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes og osteoporose. 9
Page 1 and 2: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 6 and 7: 33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9: Rapporten beskriver både metodolog
Page 60 and 61:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?