Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tabell 7.1. Fisk <strong>og</strong> annen sjømat, innhold av energi <strong>og</strong> næringsstoffer, per 100 gram.<br />
Energi 1<br />
kJ<br />
Fett 1<br />
g<br />
Sum lang-<br />
kjedete<br />
omega-3 2,3<br />
(EPA<br />
DPA,<br />
DHA)<br />
g<br />
Vit.<br />
D 4<br />
μg<br />
Vit.<br />
A 4<br />
(Retinol)<br />
μg<br />
Vit.<br />
B12 4<br />
μg<br />
Selen 4<br />
μg<br />
7. Fisk <strong>og</strong> annen sjømat<br />
Iod 2<br />
μg<br />
Fisk<br />
Torsk 319 0,3 0,11 1,4 2 1 30 30-<br />
Salt 1<br />
g<br />
Sei 292 0,3 0,09 0,8 2 4 30<br />
1270<br />
20-<br />
270<br />
0,2<br />
Makrell,<br />
516 5,4 1,0 6 14 12 30 14- 0,2<br />
mai-juni<br />
120<br />
Makrell,<br />
1062 20,2 3,8 13 14 12 30 14- 0,2<br />
juli-sept<br />
120<br />
Laks, oppdrett 834 13,4 2,7 8 11 6,9 30 6-34 0,1<br />
Laks, vill 760 11,5 1,9 8 6,9 50 0,1<br />
Sild, sommersild 1214 25 4,5 12 6 12 50 0,3<br />
Skalldyr<br />
Krabbe, kokt 456 1,8 0,4 0 4 14 200 1,4<br />
Reker, kokt 426 0,8 0,25 3,5 2 4,6 30 1,5<br />
Fiskeprod.<br />
Fiskeboller 255 0,6 0 8 0,5 14 1,0<br />
Fiskekaker 461 4,5 0 32 0,9 10 1,7<br />
Fiskepinner, 1058 14,9 1,2 49 0,9 17 1,3<br />
<strong>for</strong>fritert, stekt<br />
Torsk, panert,<br />
<strong>for</strong>fritert, stekt<br />
1076 15.8 1,2 49 0,9 18 46 1,3<br />
Tran 3700 100 21 216 5400 0 0<br />
Kilde: 1) Verdier er hentet fra (3) 2) verdier er hentet fra (4) 3) verdier er hentet fra (5) <strong>og</strong> verdier er hentet fra<br />
b<strong>å</strong>de (4,3).<br />
Fisk <strong>og</strong> sjømat kan inneholde ulike miljøgifter som kvikksølv, dioksiner, PCB <strong>og</strong> andre ”Persistent<br />
Organic Pollutants” (POPs). Det er imidlertid store ge<strong>og</strong>rafiske variasjoner i niv<strong>å</strong>ene av disse miljøgiftene<br />
<strong>og</strong>s<strong>å</strong> i Norge. Generelt er POPs-niv<strong>å</strong>ene lave i havet <strong>og</strong> fjordene i Norge med unntak av noen<br />
fjorder nært lokale kilder som f.eks Oslofjorden. P<strong>å</strong> grunn av streng regulering <strong>for</strong> bruk <strong>og</strong> utslipp av<br />
flere tungt nedbrytbare miljøgifter har niv<strong>å</strong>er av disse stoffene b<strong>å</strong>de i fisk <strong>og</strong> mennesker blitt betydelig<br />
redusert i løpet av de siste 30 <strong>å</strong>rene. Studier har funnet at niv<strong>å</strong>ene i mennesker <strong>og</strong> fisk har g<strong>å</strong>tt ned med<br />
mer enn 50 % i Norge (5).<br />
Grunnet disse miljøgiftenes fettløselige egenskaper er det kun fet <strong>og</strong> halvfet fisk <strong>og</strong> fiskeinnmat<br />
som antas <strong>å</strong> kunne bidra til befolkningens totale miljøgiftseksposisjon. Mager fisk som <strong>for</strong> eksempel<br />
torsk <strong>og</strong> sei inneholder ikke POPs. Torskelever, r<strong>og</strong>nleverpostei samt brunmat fra krabbe har de<br />
høyeste konsentrasjonene av dioksiner <strong>og</strong> dioksinlignende PCB, mens kvikksølv er funnet <strong>å</strong> være høyt<br />
i store rovfisker fra en del innsjøer i Sør- Norge (4). Innholdet av miljøgifter i fiskefór vil <strong>og</strong>s<strong>å</strong> p<strong>å</strong>virke<br />
innholdet av miljøgifter i oppdrettsfisken.<br />
0,2<br />
85