Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Bruken av begrepet ”systematiske kunnskapsoppsummeringer” i denne rapporten
I denne rapporten benytter vi begrepet ”systematiske kunnskapsoppsummeringer” på enkelte spesielt
grundige rapporter som vurderer sammenhengen mellom inntak av matvarer og risiko for sykdom. For
å tilfredsstille denne betegnelsen må både oppsummeringen av litteratur, evaluering av litteratur og
kategorisering av evidensnivå være basert på prinsippene beskrevet av World Cancer Research Fund
(11,12) eller tilsvarende. Det er disse rapportene som tillegges størst vekt i dette dokumentet. Mange
rapporter benytter en SLR (Systematic Literature Review) basert på World Cancer Research Fundprinsipper
(11,12), men foretar ikke en kategorisering av evidensnivåer. Dessuten er det mange
rapporter som har et strengt hierarkisk grunnlag for evidensoppsummering med RCT (Randomised
controlled trials) som høyeste grad av evidens. Slike rapporter har ofte stor verdi og benyttes derfor i
dette dokumentet under kategorien ”Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier”. Det betyr
ikke at konklusjoner fra slike rapporter nødvendigvis er mindre riktig enn konklusjoner i Systematiske
kunnskapsoppsummeringer, men de er ikke like nyttige i arbeidet med å utarbeide norske kostråd
siden de ikke har samme systematiske metode for kunnskapsoppsummering og evidenskategorisering.
De systematiske kunnskapsoppsummeringene danner hovedgrunnlaget som kostrådene og råd for
fysisk aktivitet bygger på. Det er utført en systematisk litteratursøk for å finne alle mulige systematiske
kunnskapsoppsummeringene. Metodologien for kunnskapsoppsummering og kategorisering er
deretter blitt vurdert opp mot metodologien til WCRF.
Denne rapporten om de norske kostrådene har ikke utført noen selvstendig systematisk kunnskapsoppsummering
for sammenhengen mellom enkelteksponeringer og sykdom, men bygger på
systematiske kunnskapsoppsummeringer som er utført av andre uavhengige organisasjoner og
helsemyndigheter. Arbeidet i denne rapporten kan derfor sammenlignes med panelarbeidet som
er beskrevet i World Cancer Research Fund rapporten (11,12).
For effekt av intervensjoner, som for eksempel kosttilskudd, legges det større vekt på RCTer.
Her vil begrepet ”systematisk kunnskapsoppsummering” kunne benyttes på rapporter som hovedsakelig
vektlegger effekter av RCTer og bruker metodologi fra Cochrane, NHS CRD og GRADE
(se kapittel 15).
En helhetlig vurdering ligger bak kostrådene
De nye norske kostrådene tar utgangspunkt i matrisene, men tar også hensyn til helheten i kostholdet,
norsk matvaretradisjon og utviklingen i det norske kostholdet. Det er derfor en helhetlig vurdering
(se kapittel 28) som ligger bak de nasjonale kostrådene som beskrives i kapittel 29 i denne rapporten.
Kostrådene i denne rapporten er også utarbeidet slik at de bygger på de norske og nordiske næringsstoffanbefalingene
(se kapitel 28).
I utgangspunktet benyttes forskningsresultater fra matvarebaserte vitenskapelige studier. Hvis
matvarekategorier er spesielt viktig kilde for enkelte næringsstoffer, blir imidlertid også næringsstoffbasert
forskning inkludert i vurderingene. Det er skjønnsmessig valgt å inkludere næringsstoffer i
matvarekategoriene hvis 20 % eller mer av inntaket av et næringsstoff i et gjennomsnittlig norsk
kosthold kommer fra matvarekategorien. Dette gjelder for eksempel kapittelet om fisk hvor vitamin D
og selen er inkludert og kapittelet om egg hvor kolesterol er inkludert. Til sammenligning har man i
”Forskrift om deklarasjon av næringsstoffer” (FOR 1993-12-21 nr. 1386) definert det som en betydelig
mengde eller kilde dersom matvaren inneholder 15 % eller mer av ”referanseverdiene” i forskriften.
Kostråd for primærforebygging av kroniske sykdommer
Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer.
Mange tilstander som overvekt (KMI fra 25,0 kg/m 2 - 29,9 kg/m 2 ), prehypertensjon eller grensehypertensjon
(systolisk blodtrykk 120-139 mmHg eller diastolisk blodtrykk 80-89 mmHg), nedsatt glukosetoleranse
eller moderat forhøyede plasmalipider er vanligvis ikke klassifisert som sykdom, men disse
tilstandene gir økt risiko for kostrelaterte kroniske sykdommer. De fleste av kostrådene i denne
rapporten er spesielt nyttige for slike risikogrupper og for pasienter som har kroniske kostrelaterte
sykdommer. Pasienter som har en diagnose, bør imidlertid alltid rådføre seg med behandlende lege,
klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell før man eventuelt endrer kostholdet i stor grad.
20