Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Opplysninger fra forbruksundersøkelser i privathusholdninger siden 1970-årene viser i stor grad de samme trendene som matforsyningsstatistikken. Endringene i matvareforbruk har ført til at kostens totale innhold av fett har redusert fra ca. 40 til 36 % av energiinnholdet, og at innholdet av mettet fett og transfett har minsket. Proteininnholdet har økt fra 12 % til 14-15 % av energiinnholdet. Andelen av energien fra karbohydrater er på samme nivå som i 1970-årene, mens andelen som kommer fra sukker er redusert de siste 5 årene. Innholdet av kostfiber har økt noe. Kostens samlede energiinnhold ble redusert fra 1980 til 2000, men har siden økt igjen. De relativt store endringene i kostholdet de siste 40 årene har ikke fordelt seg likt i alle grupper av befolkningen. Kostholdsundersøkelser viser at i noen segmenter av befolkningen endrer kostholdet raskere og i større grad enn i andre. For eksempel viser en rekke undersøkelser over flere tiår at kvinner i større grad enn menn har økt forbruket av grønnsaker og frukt og redusert på forbruket av fete matvarer. Lignende forskjeller ser man når man sammenligner grupper med lav og høy sosial status. Grupper med lang utdanning velger i større grad matvarer som er i samsvar med anbefalt kosthold enn de med kortere utdanning. Engeset og medarbeidere (97) identifiserte med utgangspunkt i ”Kvinner og Kreft” forskjellige kostholdsmønstre blant norske kvinner i alderen 41-56 år som de karakteriserte på følgende måte; 1. Tradisjonelle fiskespiser; 2. Den sunne konsument; 3. Gjennomsnittlige, mindre fisk, mindre sunt; 4. Vestlig kosthold; 5. Tradisjonell brødspiser; og 6. Alkoholdrikkerne. I den offentlige debatt har det vært mye bekymring knyttet til et antatt forfall i det norske måltidsmønsteret. Mangel på tid, kunnskap og interesse for matlaging blir sett på som viktige årsaker til dette. Den moderne familie erstatter gjerne hjemmemåltidene med noe mat som de spiser stående eller på vei. I internasjonal litteratur har dette spisemønsteret fått betegnelsen ”beiting” (grazing) (98,99). Studier av den norske befolkningens måltidsvaner viser imidlertid at familiemåltidene fremdeles har en sentral posisjon i folks hverdagsliv (100,101,102). Både kvantitative og kvalitative studier viser et generelt stabilt og fast mønster som knytter seg til måltidet. Dette kommer både frem av når, hvordan og hva folk spiser. Det å spise frokost, lunsj og middag er noe de aller fleste gjør på daglig basis. Kvelds- og mellommåltider er noe mindre utbredt. Antallet måltider er noe høyere i hverdagen enn i helgen. Det er særlig lunsjmåltidet som blir mindre brukt i helgen. Frokost Syv av ti nordmenn spiser frokost hjemme hver dag. Denne trenden har vært stabil over tid. Det er små eller ingen utslag i forhold ti variabler som by og land, husholdstype, utdannelse og inntekt. De største forskjellene i hyppigheten på frokostmåltidet ser man mellom ulike aldersgrupper og kjønn. Kvinner spiser oftere frokost hjemme enn menn. Det er også de eldste som oftest spiser frokost hjemme. De unge i alderen 15 til 24 år spiser oftere frokost hjemmefra (på kafé, snackbar, skole eller jobb) enn de andre aldersgruppene (99,102). Åtte av ti nordmenn spiser som oftest brødmat som hovedingrediens til frokost. En studie viste at 77 % hadde spist grov brødmat sist hverdag. Dette tallet var betraktelig lavere i helgen (64 %). Det var 8 % som hadde spist fin brødmat sist hverdag, mot 25 % sist helgefrokost. Frukt, yoghurt, samt frokost-/kornblanding var også relativt hyppig spist til frokost. Lunsj Yrkesliv, skole og barnehage strukturerer i stor grad de norske lunsjvanene. Hjemmelaget nistemat er det vanligste lunsjmåltidet. Det er også en relativt stor andel som spiser lunsj de enten har kjøpt eller fått på jobb/skole ukentlig. Kalde matretter var langt mer utbredt til lunsj enn varme. Det dominerende innhold i hverdagens lunsj var grov brødmat og matpakke. Det var også relativt mange som hadde spist frukt/grønnsaker/salat. Det var 12 % som hadde spist varm matrett til sist hverdagslunsj (103). Middag Over 90 % av befolkningen spiser varm middag hjemme hver dag eller nesten hver dag (3 ganger i uken eller oftere). Det er svært få (1-2 %) som spiser varm middag hjemme én gang i uken eller sjeldnere. Denne trenden har holdt seg stabil over tid. Det er par og barnefamilier som spiser varm middag hjemme hyppigst. Enslige kvinner spiser betydelig færre måltider enn enslige mødre og kvinner i parforhold både med og uten barn. Dagens middagsmønster kan sies å være en multikulturell oppskrift. Det vil si en sammenblanding av innovasjon og tradisjon. Det er de tradisjonelle 238
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre ingrediensene og matrettene som dominerer. Det vil si en tradisjonell tallerkenmodell med kjøtt eller fisk med kokte poteter og grønnsaker. Dette gjelder både hverdag og helg. Av middagsretter av et mer moderne format er spagetti, pasta, pizza, taco, wok og grillmat (i sesong) de mest utbredte. Retter som sushi og tapas er typiske eksempler på innovative matretter for de få. I den tradisjonelle norske bondekosten var det en sparsom bruk av kjøtt. Dette har endret seg betraktelig gjennom de siste tiårene. Kjøtt og kjøttfarse er de mest sentrale bestanddelene i middagen – både til hverdag og helg. 56 % spiser kjøtt eller kjøttprodukter som hovedingrediens til middag tre ganger i uken eller oftere. Til sammenligning er det 24 % som spiser fisk eller fiskeprodukter like ofte. Frem til 2000-tallet har nordmenn hatt et lavt forbruk av hvitt kjøtt. Dette har endret seg betraktelig de seneste årene. Det har vært en betydelig økning i andelen som spiser kylling og kalkunprodukter som hovedingrediens til middag ukentlig. Selv om poteten i økende grad har blitt erstattet av ris og pasta, er kokt potet fortsatt det vanligste middagstilbehøret – både til hverdags og helg. Den laveste spisefrekvensen av kokt potet finner man blant Oslo-folk og unge voksne i alderen 25 til 39 år (102). Måltider på kommersielle spisesteder (utemåltider) Flere studier viser at nordmenn bruker stadig mer tid og penger på det å spise mat og måltider utenfor hjemmet. Åtte av ti nordmenn spiser på et spisested (utenom kantine på jobb eller skole) én gang i måneden eller oftere. Spisesteder av typen (stor-)kiosk, bensinstasjon, gatekjøkken og kafé er blant de mest besøkte. Folk bosatt i Oslo og de yngre aldersgruppene spiser oftest måltider utenfor hjemmet. Fire av ti i alderen 15 til 24 år spiser ukentlig måltider ute. Den ernæringmessige kvaliteten på disse måltidene har derfor betydning for helsen (103,104,105,106). I Norkostundersøkelsen fra 1997 spiste deltagerne i gjennomsnitt 3-4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag og kvelds) og 2 mellommåltider. Antall hovedmåltider og mellommåltider ble mindre med alderen. I Ungkost 2000 spiste nesten 90 % av 9-åringene frokost hver dag, mens bare 75 % av 13–åringene gjorde det. Tilsvarende tall for lunsj var 68 % og 52 %. Middag ble spist av omkring 80 % hver dag i begge aldersgrupper. Blant 4-åringer ble frokost, lunsj og middag spist av henholdsvis 90 %, 75 % og 78 % hver dag. En undersøkelse av måltidsvaner i de nordiske land i 2000 viste at nordmenn i gjennomsnitt spiste 3,7 måltider per dag på hverdager og litt færre på søndager (3,3 måltider) (107). De nordiske næringsstoffanbefalinger (1) har tidligere gitt tallfestede anbefalinger for fordeling av energiinntaket på de ulike måltidene over dagen. Norske myndigheter har ikke gitt slike tallfestede anbefalinger i sine anbefalinger, men heller poengtert betydningen av regelmessige måltidsvaner 4. Litteratursøk I hovedsak er det benyttet de systematiske kunnskapsoppsummeringene som det er redegjort for i kapittel 4. I tillegg er det gjort litteratursøk for perioden 1. januar 2000 til 1.desember 2010 med følgende primære søkestrategi: ("prudent diet" OR "dietary pattern*" OR "dietary pattern*" OR "mediterranean diet*" OR "western diet*" OR ”DASH diet” OR "neolithic" OR "Atkins diet" OR "low carbohydrate" OR "low fat" OR vegan OR vegetarian) AND (cardiovascular OR diabetes OR cancer OR obesity OR osteoporosis OR systematic review OR recommendation OR scientific statement OR guideline OR meta-analysis) 5. Referanser 1. Nordic nutrition recommendations: NNR 2004 : integrating nutrition and physical activity (2004) Nordisk Ministerråd. NORD ISSN/ISBN: 92-893-1062-6 2. Moeller, S. M., Reedy, J., Millen, A. E., Dixon, L. B., Newby, P. K., Tucker, K. L., Krebs-Smith, S. M., og Guenther, P. M. Dietary patterns: challenges and opportunities in dietary patterns research an Experimental Biology workshop, April 1, 2006 (2007) J.Am.Diet.Assoc. (107), 7, 1233-1239. 3. Balder, H. F., Virtanen, M., Brants, H. A., Krogh, V., Dixon, L. B., Tan, F., Mannisto, S., Bellocco, R., Pietinen, P., Wolk, A., Berrino, F., Van den Brandt, P. A., Hartman, A. M., og Goldbohm, R. A. Common and country-specific dietary patterns in four European cohort studies (2003) J.Nutr. (133), 12, 4246-4251. 239
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?