Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
17. Helseeffekter av ulike sammensatte
kostholds- og måltidsmønstre
1. Introduksjon
Interessen for sammenhengen mellom et helhetlig kosthold og kroniske sykdommer har fått økt fokus
de siste tiårene. Tidligere studerte man ofte betydningen av enkelte næringsstoffer eller enkelte
matvarer i forhold til en sykdom. Etter hvert har man hatt mer fokus på det totale kostholdet, da det
ofte er et samspill av flere faktorer i maten som spiller en rolle med tanke på utvikling av sykdom.
Selv om enkelte næringsstoffer og matvarer kan ha overbevisende effekter i eksperimentelle
modellsystemer, er det ikke alltid slik at disse har tilsvarende effekter i et helhetlig kosthold siden
andre matvarer eller ingredienser i kostholdet kan forsterke eller redusere effekten. Kostholdet inneholder
et stort antall bioaktive stoffer som hver for seg kan ha små effekter, men som samlet har
betydelige effekter. Dessuten er det et samspill av mange faktorer i kostholdet som påvirker risiko
for sykdom via mange ulike mekanismer. Det er derfor behov for å vurdere effekten av et sammensatt
og helhetlig kosthold på helse og kroniske sykdommer
Både måltids- og kostholdsmønsteret er en viktig del av det totale kostholdet. Måltidsmønster
omfatter antall måltider per dag, tidspunkt for når måltidene blir spist samt hvilke matvarer som
inngår, mens kostholdsmønster er hvordan det totale kostholdet er sammensatt med hensyn til matvarer
og næringsstoffer. Både måltids- og kostholdsmønsteret varierer mellom land, distrikter og
personer, påvirket av faktorer som tradisjon, religion, kjønn, alder, utdannelse, kunnskap, økonomi
og arbeidstid (1,2,3).
Kostholdsmønster defineres ofte med bakgrunn i at man på forhånd (dvs. a priori) har definert et
kostholdsmønster som man ønsker å undersøke i forhold til helse. Eksempler på slike hypotesegenererte
kostholdsmønstre er middelhavskosthold, vegetarkosthold og forskjellige typer indekser for sunt
kosthold. En utfordring med studier av sammenhengen mellom kostholdsmønstre og kroniske sykdommer
er at i mange tilfelle vil de spisemønstre som identifiseres, være populasjonsspesifikke, og
det kan derfor være vanskelig å overføre resultater til andre populasjoner (2,3).
Nedenfor er hovedelementene i noen av de mest vanlige kostholdsmønstrene som er studert i
vitenskapelig litteratur, beskrevet.
Middelhavskostholdet
Kostholdsmønsteret som defineres som ”middelhavskosten”, har sin opprinnelse i det tradisjonelle
kostholdsmønsteret i noen av middelhavslandene. Den vanligste definisjonen av kostholdsmønsteret
er basert på det typiske kostholdet på Kreta, i Hellas og i Sør-Italia på begynnelsen av 1960-tallet (4),
og som var assosiert med høy levealder, lite koronar hjertesykdom, kreft og andre kroniske kostrelaterte
sykdommer, i tillegg til mye daglig fysisk aktivitet og lite overvekt. Et tradisjonelt middelhavskosthold
har et kostholdsmønster som ofte består av :
• Mye frukt, nøtter, grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter/brød
• Olivenolje som hovedkilde for spisefett
• Moderat til mye fisk og fjærkre
• Moderate mengder ost og yoghurt
• Moderate mengder vin
• Moderate mengder egg, 0-4 egg i uken
• Små mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter
Totalt utgjør fett 25-35 % og mettet fett mindre enn 8 % av energien i kostholdet. Kostholdet er rikt på
enumettet fett, fiber, vitaminer, mineraler og fytokjemikalier. Dette kostholdet er ikke typisk for alle
middelhavsland. I Nord-Italia for eksempel er smult og meierismør vanlig spisefett, mens olivenolje
bare benyttes i salater og kokte grønnsaker.
220