Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

31. Råd til politikere, offentlige myndigheter, matvarebransjen og serveringsnæringen
31. Råd til politikere, offentlige
myndigheter, matvarebransjen og
serveringsnæringen
Denne rapporten konkluderer at en omfattende vitenskapelig dokumentasjon viser at kosthold og
fysisk aktivitet i stor grad påvirker risiko for mange kroniske sykdommer. Rapporten finner også
at effektene av et forbedret hosthold og økt fysisk aktivitet i Norge vil være store, både for enkeltindivider
og for samfunnet.
Det er derfor viktig å vurdere hva forskjellige aktører kan gjøre for å utløse denne effekten. Hva
er de mest effektive tiltakene? Hvor langt kan man komme med politiske vedtak og reguleringer, og
hvordan kan helsevesenet, kommersielle aktører og enkeltindivider bidra? Mange vil også spørre om
det vil koste store summer å forbedre folkehelsen ved å forebygge alvorlige kroniske sykdommer, eller
om dette faktisk vil være gunstig for samfunnsøkonomien. Andre vil spørre om fedmeepidemien, hvis
vi ikke klarer å bekjempe den, vil ruinere helsebudsjettene og true velferdssamfunnet. Besvarelse av
slike spørsmål vil ofte kreve andre typer vitenskapelige metoder(1), og ikke de naturvitenskapelige
metodene som danner grunnlaget for denne kunnskapsoppsummeringen.
Kostnadseffektive tiltak
Mange nye studier har undersøkt hvordan endringer av kostholdet og/eller fysisk aktivitet i befolkningen
vil påvirke helseøkonomien. De fleste av disse studiene finner at kosthold og fysisk aktivitet
i stor grad vil påvirke helseøkonomien og samfunnsøkonomien (2,3,4,5,6,7,8,9,10)
Mange studier beskriver også en lang rekke kostnadseffektive forebyggende tiltak som vil
forbedre befolkningens kosthold og øke fysisk aktivitet for dermed reduserer risiko for kroniske
sykdommer som type 2-diabetes (11,12,13,14), overvekt og fedme (15,16) og hjerte- og karsykdommer
(4,17,18). For eksempel vil flere målrettede befolkningsstrategier for å redusere
inntaket av salt (19,20,21) eller øke inntaket av frukt og grønnsaker (22) være kostnadseffektive.
To store systematiske kunnskapsoppsummeringer
I to store systematiske rapporter er kunnskapen om levevanenes effekt på kroniske sykdommer
ført videre til politikk og handling. Det er rapportene ”Policy and Action for Prevention” (23) fra
World Cancer Fund/American Institute for Cancer Research og “Prevention of Cardiovascular
Diseases at Population Level” (24) fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE)
i Storbritannia. Disse rapportene gjennomgår og vurderer en rekke tiltak som kan gjennomføres av
helsemyndighetene, utdanningsinstitusjonene, transportmyndighetene, matvareindustrien, serveringsindustrien,
andre statlige myndigheter, andre kommersielle aktører og enkeltindivider.
Nasjonale forebyggende tiltak
Mange land er også nå i ferd med å etablere nasjonale retningslinjer for forebyggende helsetiltak.
Dette gjelder for eksempel Sverige (25) og Storbritannia (26).
Lite midler til forebyggende tiltak i Norge
Norge er blant de land i verden som bruker mest ressurser på helse per innbygger. De fem siste
årene har offentlige helseutgifter utgjort nesten 20 % av totale offentlige utgifter. Offentlige midler
finansierer de aller fleste helsetjenestene, men andelen varier mellom de ulike tjenesteområdene.
Private utgifter dekker i hovedsak tannhelse og egenandeler til allmennleger, spesialister og medisinkjøp
Helseutgiftene i Norge har økt med omkring 20 % i en 5 års periode. Totale helseutgifter per
inn-bygger i Norge lå nesten 60 % over OECD-gjennomsnittet, mens andelen av BNP var noe under
OECD-gjennomsnittet (27).
321