Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Bruken av begrepet ”systematiske kunnskapsoppsummeringer” i denne rapporten I denne rapporten benytter vi begrepet ”systematiske kunnskapsoppsummeringer” på enkelte spesielt grundige rapporter som vurderer sammenhengen mellom inntak av matvarer og risiko for sykdom. For å tilfredsstille denne betegnelsen må både oppsummeringen av litteratur, evaluering av litteratur og kategorisering av evidensnivå være basert på prinsippene beskrevet av World Cancer Research Fund (11,12) eller tilsvarende. Det er disse rapportene som tillegges størst vekt i dette dokumentet. Mange rapporter benytter en SLR (Systematic Literature Review) basert på World Cancer Research Fundprinsipper (11,12), men foretar ikke en kategorisering av evidensnivåer. Dessuten er det mange rapporter som har et strengt hierarkisk grunnlag for evidensoppsummering med RCT (Randomised controlled trials) som høyeste grad av evidens. Slike rapporter har ofte stor verdi og benyttes derfor i dette dokumentet under kategorien ”Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier”. Det betyr ikke at konklusjoner fra slike rapporter nødvendigvis er mindre riktig enn konklusjoner i Systematiske kunnskapsoppsummeringer, men de er ikke like nyttige i arbeidet med å utarbeide norske kostråd siden de ikke har samme systematiske metode for kunnskapsoppsummering og evidenskategorisering. De systematiske kunnskapsoppsummeringene danner hovedgrunnlaget som kostrådene og råd for fysisk aktivitet bygger på. Det er utført en systematisk litteratursøk for å finne alle mulige systematiske kunnskapsoppsummeringene. Metodologien for kunnskapsoppsummering og kategorisering er deretter blitt vurdert opp mot metodologien til WCRF. Denne rapporten om de norske kostrådene har ikke utført noen selvstendig systematisk kunnskapsoppsummering for sammenhengen mellom enkelteksponeringer og sykdom, men bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer som er utført av andre uavhengige organisasjoner og helsemyndigheter. Arbeidet i denne rapporten kan derfor sammenlignes med panelarbeidet som er beskrevet i World Cancer Research Fund rapporten (11,12). For effekt av intervensjoner, som for eksempel kosttilskudd, legges det større vekt på RCTer. Her vil begrepet ”systematisk kunnskapsoppsummering” kunne benyttes på rapporter som hovedsakelig vektlegger effekter av RCTer og bruker metodologi fra Cochrane, NHS CRD og GRADE (se kapittel 15). En helhetlig vurdering ligger bak kostrådene De nye norske kostrådene tar utgangspunkt i matrisene, men tar også hensyn til helheten i kostholdet, norsk matvaretradisjon og utviklingen i det norske kostholdet. Det er derfor en helhetlig vurdering (se kapittel 28) som ligger bak de nasjonale kostrådene som beskrives i kapittel 29 i denne rapporten. Kostrådene i denne rapporten er også utarbeidet slik at de bygger på de norske og nordiske næringsstoffanbefalingene (se kapitel 28). I utgangspunktet benyttes forskningsresultater fra matvarebaserte vitenskapelige studier. Hvis matvarekategorier er spesielt viktig kilde for enkelte næringsstoffer, blir imidlertid også næringsstoffbasert forskning inkludert i vurderingene. Det er skjønnsmessig valgt å inkludere næringsstoffer i matvarekategoriene hvis 20 % eller mer av inntaket av et næringsstoff i et gjennomsnittlig norsk kosthold kommer fra matvarekategorien. Dette gjelder for eksempel kapittelet om fisk hvor vitamin D og selen er inkludert og kapittelet om egg hvor kolesterol er inkludert. Til sammenligning har man i ”Forskrift om deklarasjon av næringsstoffer” (FOR 1993-12-21 nr. 1386) definert det som en betydelig mengde eller kilde dersom matvaren inneholder 15 % eller mer av ”referanseverdiene” i forskriften. Kostråd for primærforebygging av kroniske sykdommer Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer. Mange tilstander som overvekt (KMI fra 25,0 kg/m 2 - 29,9 kg/m 2 ), prehypertensjon eller grensehypertensjon (systolisk blodtrykk 120-139 mmHg eller diastolisk blodtrykk 80-89 mmHg), nedsatt glukosetoleranse eller moderat forhøyede plasmalipider er vanligvis ikke klassifisert som sykdom, men disse tilstandene gir økt risiko for kostrelaterte kroniske sykdommer. De fleste av kostrådene i denne rapporten er spesielt nyttige for slike risikogrupper og for pasienter som har kroniske kostrelaterte sykdommer. Pasienter som har en diagnose, bør imidlertid alltid rådføre seg med behandlende lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell før man eventuelt endrer kostholdet i stor grad. 20
4. Prinsipper og metodologi som ligger til grunn for de norske kostrådene Helsemyndighetene utarbeider også spesifikke råd for sekundærforebygging av mange slike sykdommer. Der slike retningslinjer foreligger, vil det henvises til dette. Identifikasjon av systematiske litteratur- og kunnskapsoppsummeringer som benyttes ved utarbeiding av norske kostråd Det er i utgangspunktet benyttet alle konklusjoner fra World Cancer Research Fund-rapporten (11). I tillegg er det foretatt et systematisk litteratursøk for å identifisere andre rapporter som bruker tilsvarende metodologi. For å identifisere andre relevante systematiske litteraturgjennomganger og kunnskapsoppsummeringer er det benyttet databasen MEDLINE med følgende søk som primærstrategi: • Søkeprofil: (dietary OR diet OR food OR nutrition OR nutritional) AND (recommendation* OR "systematic review” OR "scientific statement" OR guideline*) • Begrensninger: Tittel/Abstract, Review, Publiseringsperiode fra 1. januar 2000 til 1. desember 2010. Det ble også søkt etter andre litteraturoppsummeringer basert på referanser i rapportene som ble identifisert primært. I tillegg har kapittel 10 i World Cancer Research Fund (11) vært spesielt nyttig for å identifisere kostråd, anbefalinger og kunnskapsoppsummeringer fra helsemyndigheter og organisasjoner publisert i tidsrommet 1991-2007. Basert på denne søkestrategien er det identifisert en rekke rapporter. Ingen av disse rapportene har benyttet en identisk metodikk for systematisk litteraturgjennomgang og kunnskapsoppsummering som World Cancer Research Fund. Et hovedtrekk ved mange av disse rapportene er at de hovedsakelig benytter et hierarki hvor dokumentasjon fra RCTer tillegges størst vekt. Dessuten har disse rapportene en mindre omfattende metodologi. De rapportene som benytter en metodologi som i store trekk tilsvarer World Cancer Research Fund-metoden, er benyttet på lik linje med World Cancer Research Fund-rapporten. Følgende systematiske kunnskapsoppsummeringer er benyttet ved utarbeidelse av norske kostråd: ”Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective”, World Cancer Research Fund Det er benyttet alle relevante matriser fra World Cancer Research Fund-rapporten som ble publisert i 2007 (11). En komplett matrise med kategorisering av kunnskapsstatus for alle eksponeringer i forhold til forskjellige kreftsykdommer, overvekt og fedme er vist nedenfor. 21
Page 1 and 2: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 6 and 7: 33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9: Rapporten beskriver både metodolog
Page 72 and 73:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?