Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Figur 28.1. Referanseverdier for energiinntak hos grupper av barn og voksne med stillesittende arbeid og begrenset fysisk aktivitet på fritiden (PAL=1,6). PAL: Physical Activity Level. 296 Energi MJ/d 14 12 10 8 6 4 2 0 2-5 år 6-9 år 10-13 år 14-17 år Alder 18-30 år 31-60 år 61-74 år 75+ år Kvinner PAL (”physical activity level”) beregnes ved å dividere totalt energiforbruk på basalmetabolismen. En person som kun har stillesittende arbeid og lite eller ingen fysisk aktivitet på fritiden, har en PAL på 1,3-1,5. En person som hovedsakelig har stillesittende arbeid og begrenset fysisk aktivitet på fritiden, har en PAL på 1,6-1,7. Dette tilsvarer gjennomsnittlig nivå blant voksne i Norden. En person med et fysisk arbeid hvor man beveger seg og står det meste av tiden, har en PAL på 1,8-1,9. Dette tilsvarer et nivå som anses som ønskelig for å opprettholde god helse. Veldig tungt fysisk arbeid eller daglig hard fysisk trening tilsvarer en PAL på 2,0-2,4. 1 MJ = ca. 240 kcal. Mengdene som angis i de kvantitative kostrådene, er generelt beregnet på voksne mennesker med normal fysisk aktivitet. For mange kostråd er det uklart om kvantitative anbefalinger bør være de samme for alle eller justeres etter energiforbruket (noe man ofte gjør for næringsstoffanbefalinger). Det er ikke avklart for eksempel om menn bør spise mer frukt og grønnsaker enn kvinner, eller om personer med høy grad av fysisk aktivitet bør spise mer frukt, grønnsaker og fisk enn de med liten grad av fysisk aktivitet for å få den samme helseeffekten. Hvis ikke annet er nevnt, gjelder de kvantitative rådene for en gjennomsnittlig voksen. Generelt antas det imidlertid at de kvantitative anbefalingene bør tilpasses det totale energibehovet. Fordeling av anbefalingene i løpet av uken Noen kvantitative råd gis som mengde per dag, og noen gis som mengde per uke. Årsaken til dette er rent praktisk og ikke faglig. Anbefalingene om frukt, bær og grønnsaker og fullkornsprodukter er mest naturlig å gi per dag. Anbefalingene om fisk er mest naturlig å gi per uke siden dette ofte oppnås ved 2-3 middagsmåltider i løpet av uken. Anbefalingene er også ment for en gjennomsnittlig dag eller uke. For eksempel bør anbefalingene om å spise minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag oppfattes som at man bør ha minst 5 porsjoner i gjennomsnitt per dag. Det er liten grunn til å tro at en variasjon hvor man noen dager har 6 porsjoner og noen dager med 4 porsjoner skulle ha mindre helseeffekt enn 5 porsjoner hver eneste dag. Varierende grad av dokumentasjon For enkelte sykdommer og matvarer kan det finnes mye kunnskap, mens det for andre kan være sparsomt med vitenskapelig dokumentasjon. Vi har i dag liten kunnskap om for eksempel sykdomsgrupper som psykiatriske og mentale sykdommer og mange enkeltmatvarer som poteter og hvitt mel. Fravær av kostråd må derfor ikke oppfattes som at studier viser at det ikke er noen sammenheng. Fravær av kostråd kan simpelthen skyldes at det ikke er tiltrekkelig kunnskap til at man kan gi kostråd. Menn
28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold Selv om vitenskapelig forskning har avdekket mange sammenhenger mellom kosthold og sykdom (se oppsummeringer i matrisene i kapittel 5-27) er det fortsatt slik at mange relasjoner er uavklart. Risikobegrepet for grupper og individer Risikoberegningene fra de vitenskapelige undersøkelsene som ligger til grunn for kostrådene, bygger på epidemiologisk forskning og er således basert på grupper av befolkninger. Vi går i stor grad ut fra at de sammenhengene som er vist mellom matinntak og endret sykdomsrisiko i disse gruppene, også gjelder for den enkelte individ. Det må imidlertid tas forbehold om at endringen i risiko hos den enkelte ikke nødvendigvis er lik risikoendringen i en gruppe da dette kan påvirkes av en rekke forhold som for eksempel tilfeldighet, arv og andre levevaner hos den enkelte. Det å følge kostrådene er ingen garanti mot de aktuelle kroniske sykdommene, men det kan redusere risiko både for den enkelte og for hele befolkningen. Individbaserte versus befolkningsbaserte kostråd Næringsstoffanbefalingene (2,3) er beregnet for grupper av individer og har innebygget en betydelig sikkerhetsmargin (vanligvis gitt som gjennomsnittlig minimumsbehov pluss 2 standardavvik eller mer) som gjør at anbefalt mengde dekker behovet hos stort sett hele befolkningen. Kostrådene er imidlertid hovedsakelig rettet mot den enkelte, og de inneholder ikke en sikkerhetsmargin slik som næringsstoffanbefalingene. Det betyr at mengdeangivelser som angis i kostrådene, gjelder for hva den enkelte bør spise og ikke for gjennomsnittet av befolkningen. Næringsstoffbaserte versus matvarebaserte anbefalinger Tradisjonelt har offentlige råd om kosthold og valg av matvarer tatt utgangspunkt i anbefalinger for inntak av næringsstoffer. Næringsstoffanbefalingene gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske behov for energi og næringsstoffer i forbindelse med vekst og funksjon, gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risiko for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Råd fra helsemyndighetene har i stor grad lagt vekt på å forklare hvordan man oversetter næringsstoffanbefalingene til praktiske råd om hvordan man setter sammen et kosthold som sikrer tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. I de siste 10-20 årene har man fått dokumentasjon for at noen matvaregrupper, som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, har helsegunstige effekter uten at man nødvendigvis har avklart hvilke stoffer og hvilke mekanismer som forklarer disse effektene. Råd om valg av slike matvarer har på dette grunnlaget vært inkludert i norske kostråd siden 1990-årene. Til forskjell fra de næringsstoffbaserte kostrådene baserer de norske kostrådene seg i størst mulig grad på dokumentasjon om en årsakssammenheng mellom inntak av matvarer og risiko for kroniske sykdommer. Prinsippene for dette er beskrevet i kapittel 4. Matvarebaserte kostråd kombineres med næringsstoffanbefalingene Ved utarbeidelse av rådene er det lagt vekt på matvarebasert forskning og næringsstoffbasert forskning. Det er dessuten tatt hensyn til at behovet for næringsstoffer skal tilfredsstilles. I denne rapporten er det ikke gjort selvstendig vurdering av næringsstoffanbefalingene, men det er tatt utgangspunkt i de gjeldene norske og nordiske næringsstoffanbefalingene (3). Matvarebaserte kostråd anbefaler økt inntak av matvarer som er rike på mikronæringsstoffer. Generelt er det derfor slik at et kosthold som er i tråd med de matvarebaserte kostrådene (se kapittel 29), vil gjøre det lettere å dekke behovet for de fleste næringsstoffer. Kostrådene er ikke en detaljert plan for hele kostholdet For å vurdere effekten av kostrådene på inntaket av næringsstoffer er det i denne rapporten inkludert næringsstoffberegninger (vedlegg E). I et kosthold som er i tråd med de matvarebaserte kostrådene for frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter, fisk, magre meieriprodukter og matoljer vil disse matvarene bidra med mellom halvparten og to tredjedeler av energibehovet. Når den resterende delen av energiinntaket skal dekkes, vil det være viktig å velge matvarer som bidrar til å sikre tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Dette kan man gjøre ved å øke inntaket av de 297
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?