Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Enkeltstudier som har sett på sammenhengen mellom inntak av melk- og meieriprodukter og risiko
for utvikling av type 2-diabetes, har konkludert med at høyt inntak av meieriprodukter med lavt
fettinnhold reduserer risiko for utvikling av type 2-diabetes (46,47,48). Kunnskapsgrunnlaget er for
begrenset til å kunne konkludere om det er en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og
utvikling av type 2-diabetes.
Mekanismer
Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett er assosiert med nedsatt glukosetoleranse og høyere
fastende glukose og insulinnivåer i blod (3).
Flere meieriprodukter inneholder probiotiske bakterier. Dette er spesielle bakterier som overlever
i fordøyelsessystemet og etablerer seg som en del av den vanlige bakteriefloraen i tarmen (49,50).
Enkelte studier kan antyde at tarmfloraen og probiotika kan påvirke risiko for type 2-diabetes (51,52).
d) Overvekt og fedme
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og overvekt og fedme. De har vurdert effekten
av viktige innholdsstoffer i meieriprodukter.
Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet. World Cancer Research Fund (2) konkluderer
med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for
vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form
av animalsk fett og hurtigmat (fast food).
Mekanismer
Det er sannsynlig at inntak av mat med høy energitetthet (over 950-1150 kJ/100 g eller 230-270
kcal/100 g) øker risiko for vektøkning og overvekt. Mange vanlige meieriprodukter, som de fleste
oster, fet rømme og fløte, kommer i denne kategorien (tabell 8.1). Konjugert linolensyre (som
hovedsakelig kommer fra meieriprodukter) er assosiert med redusert kroppsfett hos forsøksdyr,
men resultatene fra humane studier er ikke entydige (53,54).
Flere meieriprodukter inneholder probiotiske bakterier. Dette er spesielle bakterier som overlever
i fordøyelsessystemet og etablerer seg som en del av den vanlige bakteriefloraen i tarmen (49,50).
Enkelte studier kan antyde at tarmfloraen og probiotika pan påvirke risiko for overvekt og fedme
(51,52).
e) Beinskjørhet (Osteoporose)
Systematiske kunnskapsoppsummering
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og beinskjørhet. De har vurdert effekten av viktige
innholdsstoffer i meieriprodukter.
WHO 2003 (55) konkluderer med at i befolkninger med høy risiko for beinbrudd (som den
norske) og for personer eldre enn 50-60 år er det en overbevisende sammenheng mellom tilstrekkelig
inntak av både vitamin D og kalsium fra kosten og redusert risiko for osteoporotiske brudd.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Sosial- og helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av
osteoporose og osteoporotiske brudd (56) konkluderer med at det ikke er vist en sikker sammenheng
mellom kalsiuminntak fra kosten og brudd grunnet beinskjørhet. Derimot er det overbevisende dokumentasjon
for at tilskudd av kalsium og vitamin D reduserer risiko for brudd hos eldre kvinner.
Mekanismer
Beinskjørhet er definisjonsmessig lav beinmineraltetthet. Beinskjørhet medfører en økt risiko for
beinbrudd. Kalsium er en essensiell bestanddel av skjelettet og vitamin D er viktig for god absorpsjon
av kalsium i tarm. Det er også mulig at vitamin D kan påvirke muskelstyrke og risiko for fall (56).
106