Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fysisk aktivitet bygger på. Denne rapporten, som ligger til grunn for de norske kostrådene, har ikke utført noen selvstendig systematisk kunnskapsoppsummering for sammenhengen mellom eksponeringer og sykdom, men den bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer som er utført av andre uavhengige organisasjoner og helsemyndigheter (se kapittel 4). Arbeidet i denne rapporten kan derfor sammenlignes med panelarbeidet som er beskrevet i World Cancer Research Fund-rapporten (1). Hvor mye dokumentasjon og hva slags dokumentasjon som må være tilgjengelig for å danne grunnlag for råd, er beskrevet i kapittel 4. Det er generelt meget strenge krav til dokumentasjon som kreves før man utformer nasjonale kostråd. Kun dokumentasjon som karakteriseres som overbevisende eller sannsynlig (se kapittel 4 for definisjoner) betraktes vanligvis som sterke nok til at den kan danne grunnlaget for offisielle anbefalinger. Kravet til dokumentasjon er således mer omfattende for disse offisielle anbefalingene enn det som ofte er grunnlaget for helsepåstander knyttet til markedsføring av ulike produkter, som for eksempel kosttilskudd og matvarer. En slik konservativ holdning, som krever omfattende dokumentasjon og konsensus i fagmiljøet, gir stor sikkerhet for at rådene faktisk vil bidra til å bedre folkehelsen. En mulig ulempe med denne konservative holdningen er at det kan ta noe tid før ny kunnskap implementeres i kostrådene. Evidensbaserte kunnskapsoppsummeringer fører sjelden helt frem til konkrete kostråd. En hel-hetlig vurdering er derfor nødvendig for å overføre den evidensbaserte kunnskapen til konkrete kostråd. Denne helhetlige vurderingen kan som regel ikke gjøres strengt vitenskapelig, men må ofte i siste instans baseres på beste skjønn. Følgende prinsipper (se også kapittel 4 for detaljert beskrivelse av prinsipper) er benyttet ved overgangen fra evidensbasert kunnskap (se kapittel 5-27) til kostråd (kapittel 29): Kostrådene er basert på en integrert helhetlig vurdering Noen ganger er det slik at man må vurdere risiko for forskjellige sykdommer opp mot hverandre. Dette gjelder for eksempel overvekt som beskytter mot osteoporose og premenopausal brystkreft, men øker risiko for postmenopausal brystkreft og noen andre kreftsykdommer, i tillegg til sykdommer som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder et moderat inntak av alkohol som reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer, men øker risiko for blant annet flere kreftsykdommer. Kostrådene er derfor basert på en integrert helhetlig vurdering som tar hensyn til mange sykdommer, matvarer og fysisk aktivitet. Det legges spesielt vekt på de vanligste folkesykdommene, alvorlighetsgrad av sykdommene og de sykdommene som har økende forekomst i befolkningen. Matvarebaserte forskningsresultater tillegges størst vekt I utviklingen av nasjonale kostråd er det først og fremst utgangspunkt i matvarebasert forskning. Hvis matvarebasert forskning dokumenterer en overbevisende eller sannsynlig sammenheng mellom eksponering og risiko for sykdom, benyttes dette som grunnlag for kostråd. Dersom resultater fra matvarebasert forskning er begrenset eller ikke tilgjengelig for en matvaregruppe, benyttes næringsstoffbasert kunnskap ved utvikling av kostråd (dette gjelder for eksempel matolje, margarin og meierismør). I slike tilfeller utarbeides derfor kostråd etter samme prinsipper som tradisjonelt har vært benyttet, i påvente av at ny matvarebasert forskning skal belyse helseeffektene av matvarene. Hvis en matvaregruppe er en spesielt viktig kilde for enkelte næringsstoffer, blir også næringsstoffbasert forskning inkludert i vurderingene. Det er skjønnsmessig valgt å inkludere næringsstoffer i matvaregruppene hvis 20 % eller mer av inntaket av et næringsstoff i et gjennomsnittelig norsk kosthold kommer fra matvaregruppen. Dette gjelder for eksempel matvaregruppen fisk og fiskeprodukter, hvor vitamin D og selen er inkludert, og egg, hvor kolesterol er inkludert. Ofte er det en kombinasjon av resultater fra matvarebasert forskning og næringsstoffbasert forskning som ligger bak kostrådene som gis i denne rapporten, men matvarebaserte forskningsresultater er gitt prioritet hvis slike resultater foreligger. Effekt på forebygging av sykdom og død tillegges størst vekt Ved utarbeidelse av kostråd tillegges studier som dokumenterer en sammenheng mellom inntak og risiko for sykdom og død (harde endepunkter) større vekt enn studier som dokumenterer effekter på risikofaktorer for sykdom og død (intermediære endepunkter). Serumlipider og blodtrykk er eksempel på klassiske risikofaktorer for hjertesykdom. Effekt på slike risikofaktorer kan være et mål i seg selv 294
28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold i behandling og forebygging, men er ikke tilstrekkelig som grunnlag for å dokumentere effekten på sykdom. Effekt på risikofaktorer og andre intermediære endepunkter tillegges imidlertid noe vekt i en helhetlig vurdering. Kostråd for primærforebygging av kroniske sykdommer Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer. Mange tilstander som overvekt (KMI fra 25,0 kg/m 2 - 29,9 kg/m 2 ), prehypertensjon eller grensehypertensjon (systolisk blodtrykk 120-139 mmHg eller diastolisk blodtrykk 80-89 mmHg), nedsatt glukosetoleranse eller moderat forhøyede plasmalipider er vanligvis ikke klassifisert som sykdom, men disse tilstandene gir økt risiko for kostrelaterte, kroniske sykdommer. De fleste av kostrådene i denne rapporten er spesielt nyttige for slike risikogrupper og for pasienter som har kroniske, kostrelaterte sykdommer. Pasienter som har en diagnose, bør imidlertid alltid rådføre seg med behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog før man eventuelt endrer kostholdet i stor grad. Helsemyndighetene utarbeider også spesifikke råd for sekundærforebygging av mange slike sykdommer. Det gis kvantitative råd For at man skal kunne gi gode råd som kan benyttes av folk flest, bør rådene være konkrete og rimelig lette å skjønne. Derfor er kostrådene kvantitative der det er mulig. Overgangen fra evidensbasert kunnskap til kvantitative kostråd er utfordrende og er ikke basert på strenge vitenskapelige kriterier. Grunnlagsdokumentasjonen viser sjelden en klar terskelverdi hvor inntak over eller under et anbefalt nivå endrer risiko for sykdom. Vanligvis endrer risiko seg gradvis med økende inntak av en matvare eller matvaregruppe. Dose-responskurven er noen ganger lineær, noen ganger U-formet, og mange ganger ikke mulig å beskrive ut fra dagens kunnskap (se faktaboks 4.2). En enkelt kvantitativ angivelse av anbefalt inntak blir derfor relativt upresis med hensyn til effekten på den enkeltes helse. Kvantitative råd sett i sammenheng med energibehovet Det energiinntaket som skal til for å holde vektbalanse og vedlikehold av kroppen, setter rammene for hvor mye mat og drikke man kan innta. Den gjennomsnittlige referanseverdien for energiinntak for voksne (kvinner og menn 18-75+ år) med stillesittende arbeid og begrenset fysisk aktivitet på fritiden er ca. 10 MJ/d (2400 kcal/d). Ifølge referanseverdiene i figur 28.1 har kvinner i gjennomsnitt ca. 20 % lavere energiforbruk enn menn (8,8 versus 11 MJ/d; 2100 versus 2600 kcal/d), og de over 75 år har i gjennomsnitt ca. 20 % lavere energiforbruk enn de i alderen 18-30 år. Energiforbruket påvirkes også av en rekke andre forhold som grad av fysisk aktivitet, kroppssammensetning og arv. Personer som har anstrengende fysisk arbeid eller er regelmessig fysisk aktive på fritiden, har høyere energiforbruk enn det som angitt i figuren, og bør dermed kunne ha høyere inntak av mat og drikke enn de med lavere grad av aktivitet. 295
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?