Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

15. Kosttilskudd
4. Kostråd fra helsemyndigheter og organisasjoner
Kostråd basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer
World Cancer Research Fund (6) konkluderer at vitenskapelige studier så langt antyder at kosttilskudd
både kan øke og redusere risiko for kreftsykdommer. Studiene som finner slik effekt, er imidlertid
ofte utført innenfor spesielle grupper. Det gjør det meget vanskelig å forutsi effekten i en generell
befolkning. Man kan derfor ikke utelukke at en generell anbefaling om kosttilskudd kan ha en
ugunstig effekt på helsen. Økning av relevante næringsstoffer via et balansert kosthold er derfor det
som mest sannsynlig vil være gunstig. World Cancer Research Fund anbefaler derfor ikke kosttilskudd
som et hjelpemiddel for å redusere risiko for kreftsykdommer. World Cancer Research Fund finner det
imidlertid fornuftig at man anbefaler kosttilskudd til enkelte grupper av befolkningen i visse perioder i
livet. Dette gjelder for eksempel
• Vitamin B12 til personer over 50 år som har redusert absorpsjon av
vitamin B12 fra kosten
• Folsyre til kvinner som planlegger graviditet.
• Vitamin D til personer som ikke eksponeres for tilstrekkelig sollys,
eller personer (for eksempel eldre) som har redusert produksjon
av vitamin D i huden.
NHS (14) oppsummerer dokumentasjonen av effekt av vitamintilskudd (vitamin A, C, E og
betakaroten), og konkluderer med at vitamintilskudd ikke anbefales i forbindelse med forebygging
eller behandling av koronar hjertesykdom. Videre at det ikke er tilstrekkelig med dokumentasjon til
å anbefale tilskudd av folat eller andre B-vitaminer. Begge konklusjonene er i tråd med kostrådene
fra American Heart Association 2007 (17).
Kostråd basert på andre kunnskapsoppsummeringer
Folat
Helsedirektoratet anbefaler (5,48) at alle kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med
å bli gravide, tar et daglig folattilskudd i form av en tablett som inneholder 400 mikrogram. Folattilskuddet
bør tas i god tid før graviditeten, fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets
første to til tre måneder. Et slikt tilskudd er uten kjente bivirkninger. For kvinner som ikke har
tatt folattilskudd før graviditeten, anbefales folattilskudd så snart graviditeten antas eller oppdages, og
i svangerskapets første to til tre måneder. For kvinner med antatt økt folatbehov p.g.a. sykdom eller
bruk av medisin (for eksempel ved epilepsi) og for kvinner med nevralrørsdefekter i egen eller
partners nærmeste familie, anbefales det å konferere med lege om tilskudd i høyere doser enn 400
mikrogram daglig anses nødvendig. Kvinner som tidligere har hatt graviditet med nevralrørsdefekt,
eller som selv eller hvis partner har nevralrørsdefekt, anbefales et ekstra folattilskudd på 4 milligram
per dag fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder under tilsyn av
lege. Brukt over begrenset tid er det ingen kjente alvorlige bivirkninger ved et slikt tilskudd.
Gravide og ammende kvinner anbefales ifølge de norske næringsstoff-anbefalingene et folatinntak
på 400 mikrogram per dag gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden (4,5). Det er imidlertid
realistisk å forvente at en stor andel gravide og ammende bare får om lag 200 mikrogram folat per dag
via kosten. Derfor vil det for mange være behov for et folattilskudd også resten av svangerskapet og
i ammeperioden. Et alternativ er da å ta et tilskudd på 200 mikrogram folat per dag i de 6 siste
månedene av svangerskapet og i ammeperioden (5,48).
Kvinner i fertil alder anbefales generelt et inntak av folat på 400 mikrogram per dag fra kosten
ifølge de norske næringsstoffanbefalingene. For å oppnå dette bør de være spesielt nøye med kosten.
Det anbefales ikke at kvinner skal ta en daglig tilskuddsdose folat i hele den fertile perioden. Det bør
derfor satses på kostråd som viktigste virkemiddel overfor kvinner generelt (5,48).
Vitamin D
Relativt store deler av befolkningen har utilfredsstillende vitamin D-nivåer i blodet (under 50 nmol/l),
og denne andelen øker i vinterhalvåret i de fleste grupper. Tenåringer er den aldersgruppen som har
lavest inntak av vitamin D. I barne- og ungdomsårene vokser kroppen, og da er det særlig viktig å
få tilstrekkelig inntak av vitamin D. Det samme gjelder under graviditeten. Noen ikke-vestlige inn-
207