Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>fremme</strong> <strong>folkehelsen</strong> <strong>og</strong> <strong>for</strong>ebygge <strong>kroniske</strong> sykdommer<br />
• KMI mellom 15,0 - 18,4 gav en hazard ratio 1,47 (95 % konfidensintervall 1,33-1,62)<br />
• KMI mellom 18,5 - 19,0 gav en hazard ratio 1,14 (95 % konfidensintervall 1,07-1,22)<br />
• KMI mellom 20,0 - 22,4 gav en hazard ratio 1,00 (95 % konfidensintervall 0,96-1,04)<br />
• KMI mellom 25,0 - 29,9 gav en hazard ratio 1,13 (95 % konfidensintervall 1,09-1,17)<br />
• KMI mellom 30,0 - 34,9 gav en hazard ratio 1,44 (95 % konfidensintervall 1,38-1,50)<br />
• KMI mellom 35,0 - 39,9 gav en hazard ratio 1,88 (95 % konfidensintervall 1,77-2,00)<br />
• KMI mellom 40,0 - 49,9 gav en hazard ratio 2,51 (95 % konfidensintervall 2,30-2,73)<br />
Lignende funn ble gjort i en annen stor undersøkelse (13) med 900 000 deltagere (en samleanalyse<br />
av 57 prospektive kohortestudier). Her beregnet man at en KMI mellom 30 <strong>og</strong> 35 kg/m 2 reduserte<br />
livslengde med 2-4 <strong>å</strong>r. Ved KMI mellom 40 <strong>og</strong> 45 var livslengde redusert med 8-10 <strong>å</strong>r, noe som er<br />
sammenlignbart med effekten av røyking.<br />
Helsedirektoratet publiserte i 2008 en rapport om <strong>for</strong>ebygging <strong>og</strong> behandling av overvekt <strong>og</strong> fedme<br />
i helsetjenesten (14). Rapporten konkluderer følgende:<br />
• Skolebaserte pr<strong>og</strong>rammer <strong>og</strong> familiebaserte pr<strong>og</strong>rammer som <strong>fremme</strong>r fysisk aktivitet,<br />
gir kostholdsopplæring <strong>og</strong> fokuserer p<strong>å</strong> <strong>å</strong> redusere sedat atferd, kan redusere vekten hos<br />
barn med fedme.<br />
• Den gunstigste konvensjonelle behandling <strong>for</strong> <strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> vektreduksjon <strong>og</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>ebygge vektøkning,<br />
er adferdsterapi sammen med r<strong>å</strong>d om kosthold <strong>og</strong> fysisk aktivitet. En avgjørende faktor <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
oppn<strong>å</strong> varig vektreduksjon er tverrfaglig tilnærming <strong>og</strong> langsiktig oppfølging.<br />
• Det er usikkert om lav-glykemisk indeksdiett er mer effektiv i behandling av overvekt/fedme<br />
enn høy-glykemisk indeksdiett eller kontrolldiett.<br />
I utkast til ”Faglige retningslinjer <strong>for</strong> primærhelsetjenesten: Forebygging, utredning <strong>og</strong> behandling<br />
av overvekt <strong>og</strong> fedme hos voksne” (14) anbefales det at:<br />
• Personer med KMI > 35 (fedme grad 2) bør tilbys vurdering <strong>og</strong> eventuelt behandling i primærhelsetjenesten.<br />
Dette gjelder <strong>og</strong>s<strong>å</strong> <strong>for</strong> personer med KMI > 25 <strong>og</strong> i tillegg økt midjem<strong>å</strong>l eller<br />
vektrelaterte tilleggssykdommer.<br />
• Utredning hos allmennlegen omfatter vekthistorie, vurdering av eventuelle spise<strong>for</strong>styrrelser,<br />
underliggende psykol<strong>og</strong>iske traumer <strong>og</strong> vektrelatert endokrin sykdom. Relevante <strong>og</strong> realistiske<br />
behandlingsm<strong>å</strong>l m<strong>å</strong> fastlegges i samarbeid med pasienten.<br />
Retningslinjene til Helsedirektoratet beskriver <strong>for</strong>skningsstatus vedrørende kosthold, fysisk aktivitet<br />
<strong>og</strong> andre <strong>for</strong>hold som kan ha betydning <strong>for</strong> vektreduksjon. Det er stor aktivitet innen <strong>for</strong>skning p<strong>å</strong><br />
vektreduksjon, <strong>og</strong> opprettholdelse av kroppsvekt etter en vektreduksjon. For eksempel ble det nylig<br />
publisert fra Di<strong>og</strong>enes-prosjektet (15) at en kostintervensjon med moderat økt inntak av proteiner <strong>og</strong><br />
en moderat reduksjon i glykemisk indeks gir den beste opprettholdelse av kroppsvekt etter en vektreduksjon.<br />
Dette var en multisenterstudie hvor 773 individer (KMI = 35) som hadde hatt en vektreduksjon<br />
p<strong>å</strong> minst 8 % av kroppsvekten, ble randomisert til en av fem <strong>for</strong>skjellige dietter i en 26<br />
ukers periode.<br />
American Dietetic Association publiserte i 2009 en systematisk kunnskapsoppsummering om<br />
vektkontroll, overvekt <strong>og</strong> fedme (1). Konklusjoner fra denne rapporten er benyttet i matrisene i flere<br />
av kapitlene i denne rapporten <strong>og</strong> i matrise 22.1. Andre viktige studier <strong>og</strong> kunnskapsoppsummeringer<br />
relatert til et sammensatt kosthold <strong>og</strong> overvekt/fedme er diskutert i kapittel 17.<br />
Det antas at mellom 20 <strong>og</strong> 50 prosent av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand.<br />
Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale anbefalinger <strong>for</strong> <strong>å</strong> identifisere, <strong>for</strong>ebygge <strong>og</strong> behandle<br />
underernæring (4).<br />
Effekter p<strong>å</strong> risiko <strong>for</strong> overvekt <strong>og</strong> fedme – en helhetlig vurdering<br />
Basert p<strong>å</strong> metodol<strong>og</strong>ien som er beskrevet i kapittel 4, konklusjonene fra de systematiske kunnskapsoppsummeringene<br />
(matrise 22.1) <strong>og</strong> egen litteraturgjennomgang er det gjort en helhetlig vurdering av<br />
faktorer som kan p<strong>å</strong>virke risiko <strong>for</strong> overvekt <strong>og</strong> fedme. Det er vurdert <strong>for</strong>skjellige matvarer, matvaregrupper,<br />
sammensatte kosthold, kosttilskudd <strong>og</strong> fysisk aktivitet. Det er lagt spesielt vekt p<strong>å</strong> nyere<br />
276