Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 15. Kosttilskudd I dette kapittelet vil det kun fokuseres på kosttilskudd der det er gjort randomiserte kliniske studier eller store prospektive epidemiologiske studier. Hvis det kun finnes indirekte holdepunkter, enklere kliniske eller epidemiologiske studier, eller eksperimentelle celle- og dyrestudier, er dokumentasjonen utilstrekkelig til at man kan vurdere eventuelle helseeffekter. I vurderingen av effekten av kosttilskudd benyttes derfor samme metodologi for systematisk kunnskapsoppsummering som vanligvis benyttes innen medisinsk forskning, dvs. prinsipper som bygger på metodene beskrevet av ”The Cochrane Collaboration” (1), ”The National Health Service Centre for Reviews and Dissemination” (NHS CRD) (2) og ”GRADE working group” (3). Ifølge disse prinsippene benytter man et hierarkisk system for dokumentasjon hvor randomiserte kontrollerte intervensjoner (randomised controlled trials, RCT) tillegges mer vekt enn for eksempel observasjonsstudier, siden RCTer påvirkes mindre av feilkilder. For råd angående effekt av kosttilskudd er RCTer derfor mer relevante enn ved vurdering av effekt av matvarer og kostholdet (se kapittel 4 for diskusjon av prinsipper for systematisk kunnskapsoppsummering). Konklusjonene fra de systematiske kunnskapsoppsummeringene som er beskrevet i kapittel 4 og gjengitt i matrisen i dette kapittel, benytter derfor først og fremst RCTer. ”The Cochrane Collaboration” (www.cochrane.org) (1) er en internasjonal organisasjon som utfører kunnskapsoppsummeringer hvor hensikten er å undersøke om en intervensjon er effektiv eller ikke. Disse kunnskapsoppsummeringene benytter en veldefinert evidensbasert metodologi. Vedlegg A gjengir en liste over eksempler på Cochranerapporter som har vurdert helseeffekten av kosttilskudd ved forebygging og behandling av kroniske sykdommer. Disse Cochranerapportene inngår som en viktig del av faktagrunnlaget for de systematiske kunnskapsoppsummeringene som inngår i denne rapporten, og som er beskrevet i kapittel 4. Mange forskningsrapporter har undersøkt effektene av kosttilskudd på pasienter og ikke på forebygging hos friske individer. Hovedfokus i denne rapporten er forebygging hos friske individer, og det er derfor ikke oppsummert kunnskapsstatus systematisk med hensyn til forskjellige pasientgrupper. Bare et begrenset antall kosttilskudd er undersøkt i grundige vitenskapelige studier, og kun noen ganske få er undersøkt i et tilstrekkelig nok omfang til at man kan trekke konklusjoner om deres mulige effekter. 1. Innholdsstoffer og definisjoner Karbohydrater, fett og proteiner er viktige næringsstoffer i kosten som bidrar med energi og byggesteiner som er viktig for vevsstruktur og funksjon, vekst og utvikling. Disse makronæringsstoffene kan deles inn i mindre grupper som monosakkarider og polysakkarider, mettet og umettet fett og aminosyrer. I tillegg finnes en rekke mikronæringsstoffer (dvs. vitaminer og mineraler) som ikke bidrar med energi, men inntak av små doser er viktig for kroppens normale funksjon. Mange av næringsstoffene er essensielle, dvs. helt livsnødvendige. Vanligvis defineres næringsstoffer som essensielle hvis 1) en biologisk funksjon er kjent, 2) en person som ellers har et adekvat kosthold, får mangelsymptomer eller redusert biokjemisk aktivitet når inntaket av næringsstoffet er begrenset, eller endogen produksjon er begrenset, og 3) symptomene forsvinner når næringsstoffet reintroduseres i kostholdet (4,5). For flere næringsstoffer er det ikke endelig avklart om de er essensielle eller ikke (4). Både essensielle næringsstoffer, som vitaminer og flere mineralstoffer, og mange andre bioaktive stoffer finnes som kosttilskudd, vanligvis i form av tablett, kapsel, pulver eller som væske. Begrepet kosttilskudd omfatter derfor et meget stort antall stoffer og kombinasjoner. Mange kosttilskudd som selges i Norge, inkluderer preparater med tran, lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) fra fiskeolje, multivitaminer og/eller multimineraler, jern, vitamin B-familien, vitamin C, vitamin D, vitamin E, og mange forskjellige urte- eller planteekstrakter. I løpet av de siste 10-30 årene er et stort antall nye bioaktive stoffer identifisert i kosten. De nye bioaktive stoffene er ikke-essensielle bioaktive stoffer som kan ha viktige effekter på sykdom og helse. Det er spesielt deres evne til å påvirke risiko for kroniske aldersrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes, nevrodegenerative sykdommer og osteoporose som i dag er 188
15. Kosttilskudd fokus for en intens forskningsinteresse. De fleste bioaktive stoffer finnes i matplanter og kalles fytokjemikalier. De fleste av disse kosttilskuddene selges med påstander om sterke og effektive helseeffekter til tross for at bare noen ganske få kosttilskudd er undersøkt i grundige RCTer eller store prospektive epidemiologiske studier. Ut ifra det dokumentasjonsgrunnlaget som vanligvis benyttes av helsemyndigheter og innen vitenskapelige sammenhenger, er det derfor usikkert om disse kosttilskuddene har gunstig effekt, ugunstig effekt eller om de er virkningsløse i de dosene som benyttes (se vedlegg A). Det er ingen klar grense mellom preparater som defineres som kosttilskudd og naturlegemidler (se faktaboks 15.2 og 15.3). I dette kapittelet inkluderes derfor noen naturlegemidler hvis disse vanligvis oppfattes som kosttilskudd. Legemidler, fremmedstoffer, syntetiske stoffer som normalt ikke er forekommende i næringsmidler, og næringsmidler som omfattes av definisjonen for ”ny mat” (faktaboks 15.4) inkluderes imidlertid ikke. Salg av kosttilskudd er økende, både via spesialforretninger, dagligvareforretninger og apotek, samt fra internett og postordresalg. Til tross for utstrakt bruk av kosttilskudd finnes det kun meget begrenset informasjon om hvor mye den norske befolkning får av næringsstoffer og andre bioaktive stoffer via kosttilskudd, vanlige matvarer og drikker. Dessuten tilsettes matvarer i stadig økende grad næringsstoffer. Det blir derfor stadig vanskeligere å beregne det totale inntaket av næringsstoffer og andre bioaktive stoffer fra matvarer og drikker, berikede produkter og tilskudd i den norske befolkning. Siden nesten alle næringsstoffer og bioaktive stoffer kan ha uønskede effekter ved høye doser, øker dette risiko for at personer kan ha et for høyt totalt inntak av disse stoffene. I tillegg kan kosttilskudd inneholde ulovlige og helsefarlige stoffer, og det er ofte mange mangler i merking og markedsføring av kosttilskudd (faktaboks 15.5). Anbefalinger for inntak av næringsstoffer De nordiske land utarbeider i fellesskap nasjonale næringsstoffanbefalinger (5). Et hovedfokus ved næringsstoffanbefalinger er å gi anbefalinger som forebygger klassiske mangelsymptomer. Kunnskap om essensielle næringsstoffer og de nasjonale næringsstoffanbefalingene har vært viktige hjelpemidler for å forebygge mangelsykdommer i store deler av verden, også i land som Norge. I dag er klassiske mangelsykdommer meget sjeldne i land som Norge siden inntaket av næringsstoffer i kostholdet er tilstrekkelig. Viktige unntak gjelder inntaket av vitamin D, jern, jod og folat som kan være lav eller marginal i enkelte undergrupper av befolkningen i Norge. I de nordiske næringsstoffanbefalingene angis laveste nivå for inntak av næringsstoffer som forhindrer mangelsykdommer i enkelte personer (”lower level of intake” eller LI), gjennomsnittlig behov i en befolkningsgruppe (”average requirement” eller AR) og anbefalt inntak (”recommended intake” eller RI). Anbefalt inntak inkluderer en sikkerhetsmargin som skal sikre at praktisk talt alle friske personer i en befolkning har et optimalt inntak og en god ernæringsstatus. Definisjonene av laveste nivå, gjennomsnittlig behov og anbefalt inntak i de nordiske anbefalingene er stort sett sammenfallende med tilsvarende begreper som benyttes i anbefalingene som gjelder for USA, England, EU og WHO (4). Nesten alle næringsstoffer kan ha ugunstige eller skadelige effekter hvis inntaket over tid blir for høyt. Dette er meget sjeldent ved et vanlig variert kosthold, men kan forekomme hvis man inntar høye doser kosttilskudd eller beriket mat. De nordiske næringsstoffanbefalingene angir derfor også en øvre grense (”upper level” eller UL) for inntak. Øvre grense inkluderer en sikkerhetsmargin som skal sikre at praktisk talt alle friske personer i en befolkning ikke får ugunstige eller skadelige effekter. Anbefalt inntak og øvre grense for noen vitaminer og mineraler er gitt i tabell 15.1. For flere detaljer, se de nordiske næringsstoffanbefalingene (4). 189
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?