Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og hjerte- og karsykdommer.
De har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i kornprodukter med tanke på hjerte- og
karsykdommer. Kornprodukter bidrar ifølge forbruksundersøkelsene med nesten 30 % av kostens
energiinnhold og nesten 50 % av innholdet av kostfiber. De bidrar også med over 20 % av innholdet
av protein, tiamin, folat, vitamin E, jern og natrium (salt).
WHO-rapporten konkluderte med at inntak av kostfiber sannsynligvis reduserer risiko for
koronar hjertesykdom (17). American Dietetic Association konkluderte med at observasjonsstudier
og meta-analyser viser at høye fiberinntak reduserer dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, samt
at randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier viser at inntak av kostfiber har gunstig effekt på
totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyseridnivåer (12). American Dietetic Association konkluderer
videre med at det er overbevisende dokumentasjon for at et kosthold med høyt totalt innhold av
kostfiber (17-30 g/d) og løselige kostfiber (7-13 g/d), som en del av et kosthold med lavt innhold av
mettede fettsyrer og kolesterol, kan senke totalt serumkolesterol med 2-3 % og LDL-kolesterol med
opp til 7 %. Videre at det er sannsynlig at et kosthold med høyt innhold av kostfiber (>25 g/d) kan
redusere risiko for koronar hjertesykdom og hjerte- og karsykdommer for øvrig.
De systematiske kunnskapsoppsummeringene dokumenterer at et høyt inntak av salt øker risiko
for høyt blodtrykk og blodtrykksrelatert sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, se kapitlet om salt.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det danske Fødevareinstituttet konkluderte i 2008 med at det er en konsistent, relativt sterk og uavhengig
omvendt sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for hjerte- og karsykdommer (2).
En nordisk ekspertgruppe konkluderte i 2004 med at observasjonsstudier tyder på at grove kornprodukter
eller kostfiber fra korn reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og total dødelighet (8).
Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 med at en rekke undersøkelser viser en sterk
og konsistent sammenheng mellom inntak av fullkornsprodukter og redusert risiko for koronar hjertesykdom
både blant kvinner og menn (18). Sett i en sammenheng tyder undersøkelsene på at daglig
inntak av tre porsjoner fullkornsprodukter kan redusere risiko for hjertesykdom med 20 til 30 %. Både
inntak av fullkornsprodukter, som grovt brød, havregryn og frokostblandinger, og inntak av kostfiber
fra fullkornsprodukter viser en sammenheng med redusert risiko for hjertesykdom. Man har fortsatt
ikke detaljert kunnskap om hvilke stoffer i fullkornsprodukter det er som gir de gunstige effektene.
En meta-analyse av 10 prospektive studier viste at for hvert 10. gram økning i daglig inntak av
kostfiber fra kornprodukter, så ble risiko for koronar hjertesykdom redusert med 10 % og risiko for
koronar hjertedød med 25 % (19). I en annen meta-analyse av 7 prospektive kohortestudier var høyt
inntak av fullkorn (2,5 versus 0,2 porsjoner/d) assosiert med 21 % lavere forekomst av hjerte- og
karsykdommer. Man fant et lignende effektestimat for hjertesykdom, hjerneslag og dødelig hjerte- og
karsykdommer (20). Det er få studier av sammenhengen mellom inntak av fullkorn og forekomst av
hjerneslag, og resultatene er ikke entydige (21).
En metodologisk svakhet ved mange undersøkelser av sammenhengen mellom inntak av korn og
helse er at man sjelden har brukt entydige standardiserte definisjoner av fullkorn eller grovhetsgrad på
kornproduktene (22). I mange studier er fullkorn definert som varer som inneholder minst 25 %
sammalt mel eller fullkorn. Man har dessuten i liten grad skilt mellom ulike typer kornslag. Det kan
derfor være vanskelig å sammenligne resultater fra ulike undersøkelser med hensyn til hvor mye
fullkorn og hvilken type kornslag som er spist.
Det er de siste årene publisert resultater fra to kontrollerte randomiserte studier som har undersøkt
effekten av fullkornsprodukter på risikomarkører for hjerte- og karsykdommer. I en av disse
studiene (n=206) fant man at gruppen som fikk 3 porsjoner med fullkornsprodukter per dag over en 12
ukers periode reduserte det systoliske blodtrykket signifikant sammenlignet med kontrollgruppen (23).
I den andre studien (WHOLEheart studien, n=266) fant man ingen effekt på risikomarkører for hjertekarsykdommer
ved å øke inntaket av fullkornsprodukter over en 16 ukers periode (24).
Det er lite dokumentasjon for at raffinerte kornprodukter i seg selv øker risiko for hjerte- og karsykdommer.
Høyt inntak av raffinerte kornprodukter var ikke assosiert med økt forekomst av hjerte-
70