Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Opplysninger fra forbruksundersøkelser i privathusholdninger siden 1970-årene viser i stor grad de
samme trendene som matforsyningsstatistikken.
Endringene i matvareforbruk har ført til at kostens totale innhold av fett har redusert fra ca. 40 til
36 % av energiinnholdet, og at innholdet av mettet fett og transfett har minsket. Proteininnholdet har
økt fra 12 % til 14-15 % av energiinnholdet. Andelen av energien fra karbohydrater er på samme nivå
som i 1970-årene, mens andelen som kommer fra sukker er redusert de siste 5 årene. Innholdet av
kostfiber har økt noe. Kostens samlede energiinnhold ble redusert fra 1980 til 2000, men har siden
økt igjen.
De relativt store endringene i kostholdet de siste 40 årene har ikke fordelt seg likt i alle grupper
av befolkningen. Kostholdsundersøkelser viser at i noen segmenter av befolkningen endrer kostholdet
raskere og i større grad enn i andre. For eksempel viser en rekke undersøkelser over flere tiår at
kvinner i større grad enn menn har økt forbruket av grønnsaker og frukt og redusert på forbruket av
fete matvarer. Lignende forskjeller ser man når man sammenligner grupper med lav og høy sosial
status. Grupper med lang utdanning velger i større grad matvarer som er i samsvar med anbefalt
kosthold enn de med kortere utdanning.
Engeset og medarbeidere (97) identifiserte med utgangspunkt i ”Kvinner og Kreft” forskjellige
kostholdsmønstre blant norske kvinner i alderen 41-56 år som de karakteriserte på følgende måte;
1. Tradisjonelle fiskespiser; 2. Den sunne konsument; 3. Gjennomsnittlige, mindre fisk, mindre sunt;
4. Vestlig kosthold; 5. Tradisjonell brødspiser; og 6. Alkoholdrikkerne.
I den offentlige debatt har det vært mye bekymring knyttet til et antatt forfall i det norske måltidsmønsteret.
Mangel på tid, kunnskap og interesse for matlaging blir sett på som viktige årsaker til
dette. Den moderne familie erstatter gjerne hjemmemåltidene med noe mat som de spiser stående eller
på vei. I internasjonal litteratur har dette spisemønsteret fått betegnelsen ”beiting” (grazing) (98,99).
Studier av den norske befolkningens måltidsvaner viser imidlertid at familiemåltidene fremdeles har
en sentral posisjon i folks hverdagsliv (100,101,102). Både kvantitative og kvalitative studier viser et
generelt stabilt og fast mønster som knytter seg til måltidet. Dette kommer både frem av når, hvordan
og hva folk spiser. Det å spise frokost, lunsj og middag er noe de aller fleste gjør på daglig basis.
Kvelds- og mellommåltider er noe mindre utbredt. Antallet måltider er noe høyere i hverdagen enn i
helgen. Det er særlig lunsjmåltidet som blir mindre brukt i helgen.
Frokost
Syv av ti nordmenn spiser frokost hjemme hver dag. Denne trenden har vært stabil over tid. Det er små
eller ingen utslag i forhold ti variabler som by og land, husholdstype, utdannelse og inntekt. De største
forskjellene i hyppigheten på frokostmåltidet ser man mellom ulike aldersgrupper og kjønn. Kvinner
spiser oftere frokost hjemme enn menn. Det er også de eldste som oftest spiser frokost hjemme. De
unge i alderen 15 til 24 år spiser oftere frokost hjemmefra (på kafé, snackbar, skole eller jobb) enn de
andre aldersgruppene (99,102). Åtte av ti nordmenn spiser som oftest brødmat som hovedingrediens
til frokost. En studie viste at 77 % hadde spist grov brødmat sist hverdag. Dette tallet var betraktelig
lavere i helgen (64 %). Det var 8 % som hadde spist fin brødmat sist hverdag, mot 25 % sist helgefrokost.
Frukt, yoghurt, samt frokost-/kornblanding var også relativt hyppig spist til frokost.
Lunsj
Yrkesliv, skole og barnehage strukturerer i stor grad de norske lunsjvanene. Hjemmelaget nistemat er
det vanligste lunsjmåltidet. Det er også en relativt stor andel som spiser lunsj de enten har kjøpt eller
fått på jobb/skole ukentlig. Kalde matretter var langt mer utbredt til lunsj enn varme. Det dominerende
innhold i hverdagens lunsj var grov brødmat og matpakke. Det var også relativt mange som hadde
spist frukt/grønnsaker/salat. Det var 12 % som hadde spist varm matrett til sist hverdagslunsj (103).
Middag
Over 90 % av befolkningen spiser varm middag hjemme hver dag eller nesten hver dag (3 ganger
i uken eller oftere). Det er svært få (1-2 %) som spiser varm middag hjemme én gang i uken eller
sjeldnere. Denne trenden har holdt seg stabil over tid. Det er par og barnefamilier som spiser varm
middag hjemme hyppigst. Enslige kvinner spiser betydelig færre måltider enn enslige mødre og
kvinner i parforhold både med og uten barn. Dagens middagsmønster kan sies å være en multikulturell
oppskrift. Det vil si en sammenblanding av innovasjon og tradisjon. Det er de tradisjonelle
238