Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer I en studie fra ”The Finnish Diabetes Prevention Study Group” (53) ble 522 overvektige kvinner og menn med gjennomsnittlig KMI på 31 kg/m 2 og nedsatt glukosetoleranse (dvs. et forstadium for type 2-diabetes) randomisert til en intervensjonsgruppe eller en kontrollgruppe. Hvert individ i intervensjonsgruppen fikk individuell veiledning for å redusere vekt, redusere totalt inntak av fett og mettet fett og øke fiberinntaket og fysisk aktivitet. Etter en gjennomsnittlig oppfølging på 3,2 år ble det observert at 11 % av deltagerne i intervensjonsgruppen hadde fått diagnosen type 2-diabetes sammenlignet med 23 % i kontrollgruppen. Etter 7 år (4 år med aktiv intervensjon og 3 års oppfølging) hadde intervensjonsgruppen 43 % mindre risiko for type 2-diabetes enn kontrollgruppen (54). Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for diabetes (”Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling”) i 2009 (55). Rapporten konkluderer at overvekt er en viktig risikofaktor for type 2-diabetes. Det er også laget en risikokalkulator som kan benyttes for å identifisere personer med høy risiko for å utvikle diabetes (www.diabetesrisiko.no). Rapporten konkluderer at 90 % av type 2-diabetes, kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner, og at det foreligger god dokumentasjon på at endring av levevaner kan forebygge eller forsinke utviklingen av diabetes betydelig hos personer med nedsatt glukosetoleranse, også hos personer med ikke-europeisk opprinnelse. Flere studier blant personer med overvekt og nedsatt glukosetoleranse har vist at endring av kost- og mosjonsvaner i tråd med gjeldende anbefalinger kan forebygge eller utsette risiko for å utvikle type 2-diabetes med 40-60 % over en periode på nærmere ti år (55). Intervensjonene i disse studiene var blant annet: • Økt fysisk aktivitet (rask gange, jogging, svømming, aerobic, ballspill eller liknende) minimum 30 minutter fem dager/uke • Vektreduksjon på 5-7 % ved overvekt/fedme • Kostholdsendringer med o reduksjon i totalt inntak av fett til 25-30 % av energiinntaket o reduksjon i inntak av mettet fett til < 10 % av energiinntaket o økt inntak av fiber til > 15gram per 4,2 MJ (1000 kcal) o økt inntak av fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, rent kjøtt, vegetabilsk margarin og oljer rike på flerumettet fett Rapporten konkluderer at man bør kartlegge risiko for hjerte- og karsykdom hos alle personer med nedsatt glukosetoleranse (evidensnivå B), og at personer med nedsatt glukosetoleranse bør få råd om endring av levevaner (moderat vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet og kostendringer), samt oppfølging og hjelp til å gjennomføre dette (evidensnivå A). Evidensnivåene som benyttes er basert på ”Scottish Intercollegiate Guidelines Network 2001” (15). 228
Faktaboks 17.5. Glykemisk indeks og glykemisk belastning 1 17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre Matvarers evne til å øke blodglukose avhenger ikke bare av innholdet av karbohydrater, men også av mange andre faktorer. Glykemisk indeks er et mål på hvor mye blodglukose øker 2 timer etter et testmåltid sammenlignet med et standardisert måltid som ofte består av hvitt brød eller glukose. Testmåltidet skal inneholde samme mengde karbohydrat (vanligvis 50 gram) som det standardiserte måltidet. Glykemisk indeks ble opprinnelig utviklet som et hjelpemiddel ved kostrådgiving til personer med diabetes. Stigningen av blodglukose fra en matvare eller et måltid avhenger ikke bare av glykemisk indeks, men også av mengden som spises. Glykemisk belastning (”glycemic load”) kan beregnes ved å multiplisere glykemisk indeksverdien for et måltid eller matvare med mengde karbohydrater som inntas. Et stort antall faktorer vil påvirke glykemisk indeks og glykemisk belastning, for eksempel grad og type bearbeiding, surhet (pH), innhold av fiber, fett og proteiner. Beregnet glykemisk indeks og glykemisk belastning i et kosthold har i enkelte prospektive kohortestudier vist seg å være inverst assosiert med risiko for type 2-diabetes og koronar hjertesykdom og biomarkører for disse sykdommene, men resultatene er ikke tilstrekkelig konsistente til at dette kan tillegges avgjørende verdi ved utarbeidelse av kostråd til den generelle friske befolkning. Ved flere sykdommer er sammenhengen med matvarer med lav glykemisk indeks kategorisert som mulig (10,18,34). Mange gode studier har nylig undersøkt om glykemisk indeks kan påvirke risiko for kroniske sykdommer (34,10,18). For eksempel, i Diogenes-prosjektet (56) fant man at en kostintervensjon med moderat økt inntak av proteiner og en moderat reduksjon i glykemisk indeks gav den beste opprettholdelse av kroppsvekt etter en vektreduksjon. Dette var en multisenter studie hvor 773 individer (KMI = 35) som hadde hatt en vektreduksjon på minst 8% av kroppsvekten ble randomisert til en av fem forskjellige dietter i en 26 ukers periode. Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydrat kosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (57). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (58). Karbohydratkvalitet, energitetthet, fettinnhold og andre forhold vil også i stor grad påvirke et kostholds glykemiske indeks eller glykemiske belastning. Det er derfor i dag uklart om begrepene glykemisk indeks og glykemisk belastning vil være til nytte ved forebygging av kroniske sykdommer. Bare videre forskning vil avgjøre om assosiasjon mellom risiko for sykdom og glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan oppjusteres til kategoriene sannsynlig eller overbevisende og dermed legges til grunn for kostrådene til den generelle friske befolkningen. 1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 6 (faktaboks 6.4). 229
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?