Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Enkeltstudier som har sett på sammenhengen mellom inntak av melk- og meieriprodukter og risiko for utvikling av type 2-diabetes, har konkludert med at høyt inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold reduserer risiko for utvikling av type 2-diabetes (46,47,48). Kunnskapsgrunnlaget er for begrenset til å kunne konkludere om det er en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av type 2-diabetes. Mekanismer Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett er assosiert med nedsatt glukosetoleranse og høyere fastende glukose og insulinnivåer i blod (3). Flere meieriprodukter inneholder probiotiske bakterier. Dette er spesielle bakterier som overlever i fordøyelsessystemet og etablerer seg som en del av den vanlige bakteriefloraen i tarmen (49,50). Enkelte studier kan antyde at tarmfloraen og probiotika kan påvirke risiko for type 2-diabetes (51,52). d) Overvekt og fedme Systematiske kunnskapsoppsummeringer De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og overvekt og fedme. De har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i meieriprodukter. Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet. World Cancer Research Fund (2) konkluderer med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form av animalsk fett og hurtigmat (fast food). Mekanismer Det er sannsynlig at inntak av mat med høy energitetthet (over 950-1150 kJ/100 g eller 230-270 kcal/100 g) øker risiko for vektøkning og overvekt. Mange vanlige meieriprodukter, som de fleste oster, fet rømme og fløte, kommer i denne kategorien (tabell 8.1). Konjugert linolensyre (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter) er assosiert med redusert kroppsfett hos forsøksdyr, men resultatene fra humane studier er ikke entydige (53,54). Flere meieriprodukter inneholder probiotiske bakterier. Dette er spesielle bakterier som overlever i fordøyelsessystemet og etablerer seg som en del av den vanlige bakteriefloraen i tarmen (49,50). Enkelte studier kan antyde at tarmfloraen og probiotika pan påvirke risiko for overvekt og fedme (51,52). e) Beinskjørhet (Osteoporose) Systematiske kunnskapsoppsummering De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og beinskjørhet. De har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i meieriprodukter. WHO 2003 (55) konkluderer med at i befolkninger med høy risiko for beinbrudd (som den norske) og for personer eldre enn 50-60 år er det en overbevisende sammenheng mellom tilstrekkelig inntak av både vitamin D og kalsium fra kosten og redusert risiko for osteoporotiske brudd. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Sosial- og helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd (56) konkluderer med at det ikke er vist en sikker sammenheng mellom kalsiuminntak fra kosten og brudd grunnet beinskjørhet. Derimot er det overbevisende dokumentasjon for at tilskudd av kalsium og vitamin D reduserer risiko for brudd hos eldre kvinner. Mekanismer Beinskjørhet er definisjonsmessig lav beinmineraltetthet. Beinskjørhet medfører en økt risiko for beinbrudd. Kalsium er en essensiell bestanddel av skjelettet og vitamin D er viktig for god absorpsjon av kalsium i tarm. Det er også mulig at vitamin D kan påvirke muskelstyrke og risiko for fall (56). 106
8. Melk og meieriprodukter f) Oppsummering av helseeffekter De systematiske kunnskapsoppsummeringene (se matrise) konkluderer med at følgende eksponeringer har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med kroniske sykdommer (merk: enkelte fettsyrer, kolesterol, kalsium og energi er tatt med siden meieriprodukter er en viktig kilde til disse næringsstoffene): • Et høyt inntak av melk reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm. • Utskiftning av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risiko for koronar hjertesykdom. • Et høyt inntak av transfettsyrer øker risiko for koronar hjertesykdom, død av koronar hjertesykdom, plutselig hjertedød, komponenter av metabolsk syndrom og type 2-diabetes. • Et høyt inntak av kalsium (over 1,5 g/d) øker risiko for prostatakreft. • Et høyt inntak av energirike matvarer øker risiko for overvekt og fedme. • En kost med tilstrekkelig inntak av både vitamin D og kalsium reduserer risiko for osteoporotiske brudd hos de eldre enn 50-60 år. • Et kosthold bestående blant annet av 25-35 % total fett, < 7-10 E% mettede fettsyrer og transfettsyrer og < 2-300 milligram kolesterol per døgn reduserer risiko for koronar hjertesykdom og type 2-diabetes. 107
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?