Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
World Cancer Research Fund (WCRF) (4) beskriver at det er for lite dokumentasjon om sammenhengen
mellom inntak av vann og kreft til at de kan trekke konklusjoner. De andre systematiske
kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen
mellom inntak av vann og hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og fedme.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det er relativt lite kunnskap om sammenhengen mellom inntak av vann og forekomst av kroniske
sykdommer. Institute of Medicine, National Academies, USA (1) har vurdert sammenhengen mellom
uttørring og sykdommer som nyrestein, gallestein, urinveisinfeksjoner og blodpropp, men dokumentasjonen
er her begrenset.
Lavt inntak av vann viser i noen epidemiologiske studier en sammenheng med økt risiko for
kroniske sykdommer. Det er hevdet at inntak av vann kan føre til redusert risiko for krefttyper som
brystkreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og kreft i urinveiene, og redusert risiko for koronar hjertesykdom
og blodpropp (5). Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med vitenskapelige dokumentasjon for
å si at lavt inntak av vann øker risiko eller at rikelig inntak av vann reduserer risiko for kreft og hjerte-
og karsykdommer (1,6,7,8).
Klinisk erfaring tyder på at utilstrekkelig væskeinntak kan øke risiko for forstoppelse, mens
rikelig væskeinntak sammen med fiberrik kost kan redusere risiko for forstoppelse. Det er imidlertid
lite vitenskapelig dokumentasjon om sammenhengen mellom vanninntak og forstoppelse hos
mennesker (1).
I den amerikanske nasjonale kostholdsundersøkelsen NHANES 1999-2001 var vanninntak
positivt korrelert med sunnere kostvaner og høyere utdanning. De som drakk vann, drakk mindre
saft og brus, og de hadde et lavere energiinntak (9). I en longitudinell studie blant tyske barn
(DONALD) var kroppens vannbalanse (hydration status) og vanninntaket korrelert til lavere energitetthet
i kosten og en sunnere kostprofil blant barna (10).
Mekanismer
Uten vann kan mennesket bare overleve noen få døgn. Lett vanntap på 1-2 % av kroppsvekten fører
til hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og svimmelhet. Større vanntap, for eksempel ved sterk fysisk
aktivitet, fører til nedsatt utholdenhet og styrke. Uttørring svekker flere kognitive funksjoner som
konsentrasjonsevne, våkenhet og korttidsminne (11). Eksisterende dokumentasjon tyder på at en
negativ vannbalanse på 2 % av kroppsvekten reduserer mentale funksjoner (1). Meget store vanninntak
over lang tid utover det som trengs for å slukke tørsten kan føre til fortynning av blodets saltinnhold
og i verste fall væskeopphopning i hjernen, kramper og i sjeldne tilfeller død (1).
3. Kaffe
Innholdsstoffer
Kaffe er etter vann og te den drikken det drikkes mest av i verden. Kaffe er en kompleks blanding
av kjemiske stoffer og som har et høyt innhold av klorogensyre og koffein. Kaffe er en stor kilde for
fytokjemikalier, akrylamid og koffein i kostholdet (4). Gjennomsnittlig koffeininntak er omtrent
dobbelt så høyt i Finland, Norge og Sverige som i USA (ca. 400 milligram versus 200 milligram/person/dag)
(12). Kaffe bidrar med mesteparten av koffeininntaket i Norden, mens i USA bidrar
te, kakaoprodukter, coladrikker og ”energidrikker” med ca. 25 % av koffeininntaket. Kokekaffe og
presskaffe har et høyt innhold av diterpenene kafestol og kaveol, som kan øke blodets kolesterolnivå.
Disse stoffene blir i stor grad igjen i filteret når man lager filterkaffe. Bruken av tradisjonell ufiltrert
kaffe (kokekaffe) er redusert betydelig de siste tyve årene. Det er mange nye alternative måter å
produsere og tillage kaffe på, og det er usikkerhet om hvordan disse påvirker sammensetningen av
den drikkeferdige kaffen.
Kaffe har et meget lavt energiinnhold. Innholdet av koffein og fytokjemikalier kan variere
betydelig mellom ulike typer kaffe. Man kan grovt sett regne med at en standard kopp kaffe bidrar
med 100 milligram koffein (4).
167