Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer c) Type 2-diabetes Systematiske kunnskapsoppsummeringer De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og type 2-diabetes. De har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i kornprodukter med tanke på type 2-diabetes. WHO-rapporten 2003 konkluderte med at inntak av kostfiber sannsynligvis reduserer risiko for type 2-diabetes (17). American Diabetes Association 2008 (39) konkluderte med at det er tilstrekkelig med dokumentasjon til at personer med høy risiko for å utvikle type 2-diabetes skal anbefales å spise et kosthold med høyt innhold av kostfiber (14 gram per 4,2 MJ eller 1000 kcal) og et høyt innhold av fullkornsprodukter (halvparten av inntaket av kornprodukter). De nevner også at det ikke er tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at kosthold med lav glykemisk indeks reduserer risiko for diabetes. EASD 2004 (40) nevner at det foreligger mange longitudinelle studier som finner redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes blant normalvektige som har et høyt inntak av kostfiber, særlig fra kornprodukter, et lavt inntak av matvarer med høy glykemisk indeks, lite mettet fett og regelmessig fysisk aktivitet. American Dietetic Association 2008 konkluderer i sin gjennomgang av helseeffekter av kostfiber med at kosthold som gir daglige inntak av 30 til 50 g kostfiber fra matvarer, konsistent gir lavere blodglukosenivåer enn kosthold med lavt fiberinnhold og derfor kan være gunstig i forhold til glykemisk kontroll (41). American Dietetic Association har her ikke konkludert med hensyn til forebygging av type 2-diabetes, men bare referert til andre oversikter og studier som tyder på at inntak av fullkornsprodukter og kli kan redusere risiko for type 2-diabetes. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 (18) med at det er god dokumentasjon for at inntak av fullkornsprodukter kan redusere risiko for type 2-diabetes, og at denne dokumentasjonen støttes av studier av intermediære endepunkt som blodglukose og insulinnivåer. De viser også til at inntak av fullkornsprodukter og kostfiber fra fullkornsprodukter i flere store prospektive undersøkelser er funnet å redusere risiko for type 2-diabetes med 20 til 30 %. Den danske kunnskapsoppsummeringen fra 2008 (2) konkluderer med at det er en relativt overbevisende sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for type 2-diabetes, men peker samtidig på at denne konklusjonen er basert på kun fire kohortestudier. Det samme blir også påpekt i en Cochranevurdering (42). Resultater fra to store amerikanske prospektive kohortestudier (Health Professionals Follow-up study, The Nurses’ Health Study I and II) viser at i grupper hvor man hyppig spiser hvit ris vil det å erstatte hvit ris med fullkornsprodukter eller brun ris redusere risiko for type 2-diabetes (43). Mekanismer Årsaken til type 2-diabetes er en absolutt eller relativ mangel på insulin som kan resultere i kronisk hyperglykemi. Konsekvensene av kronisk hyperglykemi er alvorlige. Postprandial hyperglykemi (se faktaboks 6.4) er satt i sammenheng med økt risiko for type 2-diabetes. Matvarer med ulik glykemisk indeks påvirker postprandial glykemi og insulinrespons forskjellig. Hos pasienter med type 2-diabetes kan man påvise gunstige effekter på blodglukosekontroll av matvarer med lav glykemisk indeks (18), men så langt er det ikke konsistente resultater som viser at kost med lav glykemisk indeks reduserer risiko for type 2-diabetes (44,45,46). Amerikanske helsemyndigheter har tidligere konkludert med at det så langt ikke er påvist noen sammenheng mellom totalt inntak av karbohydrater, eksklusive kostfiber, og forekomst av type 1 eller type 2-diabetes (18). Karbohydrater fra fllkornsprodukter nedbrytes og opptas vanligvis langsomt fra tarmen og fører til lavere blodsukkerstigning og insulinrespons enn raffinerte kornprodukter. I tillegg vil fiber påvirke insulinmetabolisme og funksjon. Mekanismene for hvordan kostfiber påvirker behovet for insulin og insulinsensitivitet, er uklart (47). Det er godt dokumentert at overvekt og fedme øker risiko for insulinresistens. I overvektige individer vil fettvevet frigjøre fettsyrer, glyserol, hormoner, pro-inflammatoriske cytokiner og andre faktorer som bidrar til utvikling av insulinresistens. I tillegg vil man ofte samtidig også endre funksjonen til beta-cellene i pankreas og dermed deres evne til å kontrollere blodglukose (48). 72
6. Kornprodukter d) Overvekt og fedme Systematiske kunnskapsoppsummeringer De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og overvekt. American Dietetic Association 2008 (41,12) konkluderer med at det er mulig at kostfiber fra matvarer kan ha noe effekt i forhold til vekttap, og at gunstige effekter kan ses ved inntak av kostfiber fra 20 til 27 gram/dag fra matvarer (grade III), men de konkluderer ikke med hensyn til forebygging av overvekt i denne oppsummeringen. World Cancer Research Fund (1) konkluderer med at matvarer med lav enerigitetthet sannsynligvis reduserer risiko for vektøkning, overvekt og fedme, og at matvarer med høy energitetthet (>950- 1150 kJ/100 g eller >225-275 kcal/100 g) sannsynligvis øker denne risiko. World Cancer Research Fund gir ikke separate konklusjoner om sammenhengen mellom fiberrike matvarer, fullkornsprodukter og overvekt, men man har regnet fiberrike matvarer og fullkornsprodukter som varer med lav energitetthet. Samtidig påpeker man at den epidemiologiske dokumentasjonen for effekten av matvarer med lav energitetthet er hentet fra studier med fullkorn, ikke-stivelsesholdige grønnsaker og kostfiber, og at effekten av energitette matvarer er fra studier med animalsk fett og hurtigmat. Det er storeforskjeller i energitettheten mellom ulike typer kornprodukter. Energiinnholdet per 100 g er i brød ofte 900-1000 kJ (210-240 kcal), havregryn, firkorn, flatbrød og knekkebrød 1200- 1500 kJ (290-360 kcal), gjærbakst og kaker 1200-1700 kJ (290-400 kcal) og kjeks og småkaker 1600- 2000 kJ (380-480 kcal). Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 (18) med at det er sannsynlig at inntak av fullkornsprodukter kan beskytte mot vektøkning og gjøre det lettere å opprettholde vektbalanse. Den danske vurderingen fra 2008 (2) konkluderte at kohortestudier tyder på at høyt inntak av fullkorn viser sammenheng med redusert risiko for fedme, men at det er usikkert om det er fullkorn i seg selv eller om det er det økte inntaket av kostfiber som gir denne effekten. Data fra en stor europeisk prospektiv kohortstudie fant at inntaket av kostfiber (spesielt fiber fra kornprodukter) forebygger vektøkning (49). Mekanismer Det er foreslått at kostfiber og matvarer med høyt innhold av kostfiber kan påvirke energiinntaket ved å redusere kostens energiinnhold, øke metthetsfølelsen og redusere absorpsjonen fra tynntarmen (47). e) Andre sykdommer Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Inntak av grove kornprodukter er assosiert med lavere dødelighet av alle årsaker i en norsk (50) og flere amerikanske befolkningsundersøkelser (51,25,52,53). Det finnes en solid dokumentasjon som underbygger at en kost med høyt innhold av kostfiber øker volumet på tarminnholdet og mengden avføring. Kostfiber kan dermed bidra til å forebygge forstoppelse (54). Kornprodukter med høyt innhold av uløselige kostfiber, som hvetekli, er de som har størst effekt når det gjelder å øke volumet på tarminnhold og mengde avføring (55). Man antar at økt inntak av kostfiber kan være nyttig i behandling av forstoppelse, men det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon for dette både blant barn (56) og eldre (57). Det finnes prospektive, kasus-kontroll- og intervensjonsstudier som tyder på at kostfiber kan forebygge dannelse av eller lette symptomene fra utposinger på tykktarmen (divertikler) (54), men American Dietetic Association 2008 (41) konkluderer med at datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at man ønsker å gi kostanbefalinger. f) Oppsummering av helseeffekter De systematiske kunnskapsoppsummeringene (se matrise) konkluderer med at følgende eksponeringer har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med kroniske sykdommer (merk: kostfiber, salt, folat, selen og energi er tatt med siden kornprodukter er en viktig kilde til disse næringsstoffene): • Inntak av fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. • Inntak av kostfiber reduserer risiko for type 2-diabetes. • Inntak av fiberrike matvarer reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm. 73
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?