Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
30. Effekter av forbedrede levevaner
Forskere, helsemyndigheter og ulike organisasjoner har, basert på kunnskapen om levevaner og helse,
utført beregninger for å anslå betydningen av ulike risikofaktorer for de vanligste kroniske sykdommer
og potensialet for forebygging av kroniske sykdommer hvis disse risikofaktorene ble eliminert.
Risikofaktorer og sykdomsbyrde
Et sentralt mål for forebyggende helsearbeid er både å forlenge forventet livslengde og å redusere
tiden der man har redusert livskvalitet, uførhet og sykdomsbyrde. DALY (disability adjusted life
years) er en statistisk indikator som ble utviklet på midten av 1990-tallet av Verdensbanken og WHO
(1,2) for å beskrive dette. Metoden bygger blant annet på tidligere arbeid og andre indekser (for
eksempel quality adjusted life years eller QALY) hvor man søker å utvikle enkle indekser som mål
på komplekse helseparametere som mortalitet og sykelighet. DALY tar hensyn til når sykdommene
inntreffer i et livsløp. Kroniske sykdommer med stor grad av uførhet eller redusert livskvalitet får her
størst betydning, mens mildere sykdommer og sykdommer som rammer senere i livet, tillegges mindre
vekt. DALY og lignende begreper er nyttige begreper i forbindelse med prioriteringer innen forebyggende
helsearbeid.
WHO har beregnet at av de seks viktigste risikofaktorer for død og sykdomsbyrde (dvs. DALY)
(3,4,1,2) er fire risikofaktorer nært knyttet til kostholdet (høyt blodtrykk, høyt plasmakolesterol,
overvekt/fedme, lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker). De andre to av de viktigste risikofaktorene
er røyking og fysisk inaktivitet. I tabellen nedenfor gjengis den prosentvise andelen av hver risikofaktor.
Selv om tallene er representative for de fleste vestlige land som Norge (tabell 30.1), er det
betydelige forskjeller mellom de enkelte land.
Tabell 30.1. Risikofaktorer for død og DALY (disability adjusted life years) for vestlige land.
316
Død (%) DALY (%)
Røyking 17,9 10,7
Høyt blodtrykk 16,8 6,1
Overvekt og fedme 8,4 6,5
Fysisk inaktivitet 7,7 4,1
Høy blodglukose 7,0 4,9
Høyt plasmakolesterol 5,8 3,9
Lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker 2,5 1,3
Urban luftforurensning 2,5 0,4
Alkohol 1,6 6,7
Bruk av illegale stoffer 1,1 2,1
Flere av disse risikofaktorene endrer seg i gunstig retning i Norge. Andelen som røyker, har høyt
blodtrykk, høyt plasmakolesterol og har lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker, er blitt redusert de
siste tiårene. Derimot øker andelen av befolkningen med overvekt, fedme og fysisk inaktivitet (5).
Danaei og medarbeidere (6) har publisert tilsvarende beregninger for USA. De finner at røyking
og høyt blodtrykk er hver ansvarlig for omkring 20 % av dødsfallene i USA hvert år. Overvekt og
fedme og fysisk inaktivitet er hver ansvarlig for omkring 10 % av dødsfallene. Et høyt inntak av salt,
et lavt inntak av matvarer med omega-3-fettsyrer og et høyt inntak av matvarer med transfettsyrer er
hver ansvarlig for omkring 5 % av dødsfallene hvert år.
Myint og medarbeidere observerte i EPIC-Norfolk-studien (7) (n= 20 040) og at fire risikofaktorer
(røyking, fysisk aktivitet, alkoholinntak og plasma vitamin C) kan forklare en 2 gangers
forskjell i risiko for hjerneslag for både kvinner og menn (40-79 år) i løpet av en 10 års periode.