Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
14
Faktaboks 4.1. Forskjellige typer vitenskapelige studier er nødvendig for å vurdere kausalitet
For å vurdere hvilken betydning inntak av matvarer og drikkevarer har for risiko for kroniske
sykdommer benyttes en samlet vurdering av dokumentasjon fra forskjellige typer studier. Disse
studietypene, som alle har styrker og svakheter, er hver for seg ikke egnet som grunnlag for å
trekke sikre kausale konklusjoner. Samlet sett vil de imidlertid kunne gi et tilstrekkelig grunnlag
for kostråd. Nedenfor er noen av styrkene og svakhetene ved de ulike studietypene beskrevet.
Observasjonelle epidemiologiske studier
En styrke ved epidemiologiske studier er at de ofte har en lang observasjonstid som gjør at man
dekker store deler av sykdomsutviklingen, at man kan inkludere sykdom som endepunkt, og at
man studerer effekter av matvarer på frittlevende mennesker uten restriksjoner. Det er imidlertid
vanskelig å kontrollere for alle konfunderende faktorer, mange levevaner og livsstilsfaktorer
endres på kort eller lang sikt hos de fleste mennesker i løpet av studietiden. Dessuten har man
generelt ikke gode nok metoder for å kartlegge kostholdet i stor nok detalj i epidemiologiske
studier. Mangelfulle eksponeringsdata gjør at det er mange assosiasjoner som ikke lar seg studere
i observasjonelle epidemiologiske studier. Epidemiologiske studier krever også at det er ulik
eksponering i befolkningsgruppene som studeres. Det er vel etablert at prospektive observasjonsstudier
har minst feilkilder og at resultater fra slike studier derfor tillegges størst vekt blant de
epidemiologiske studietypene (18,19,20).
Intervensjonsstudier med friske og syke mennesker
Fordelen med slike studier er at man studerer effekter hos mennesker ved realistiske betingelser.
Av praktiske, økonomiske og etiske årsaker må imidlertid slike studier nesten alltid gjennomføres
med en betydelig kortere eksponeringstid eller studietid enn den tiden det tar for sykdomsutvikling.
Slike studier dekker derfor vanligvis bare en liten del av sykdomsforløpet. Levevaner som
kosthold og fysisk aktivitet lar seg vanskelig kontrollere over lang tid hos frittlevende mennesker
som er i en sosial sammenheng og det finnes ikke gode kontroller for matvarer og levevaner.
Randomiserte kontrollerte studier tillegges som oftest størst vekt blant intervensjonstudiene da
denne studietypen kan kontrollere best for konfunderende faktorer (19,20).
Mekanistiske in vitro studier, studier med cellekulturer og forsøksdyr
Disse studiene er viktige for å avdekke biologiske mekanismer. Man kan gjennomføre slike studier
under meget kontrollerte forsøksbetingelser, og det er store muligheter for å benytte en lang
rekke eksponeringer (doser, tid, enkeltstoffer etc). Det kan imidlertid være vanskelig å overføre
resultater fra in vitro og celleforsøk til en fysiologisk kontekst, og det er utfordrende å overføre
resultater fra kontrollerte dyreforsøk til frittlevende mennesker. Forsøk med ”knockout” mus og
andre transgene mus er spesielt viktige for å etablere biologiske mekanismer i en fysiologisk
kontekst. Den molekylærbiologiske revolusjon og sekvenseringen av det humane genom har gitt
banebrytende ny innsikt i mekanismer og biologisk forståelse av næringsstoffer, andre bioaktive
stoffer i kostholdet og sykdomsutvikling. I tillegg kan langtidsregulering av gener ved epigenestiske
mekanismer være viktig forklaring på hvordan levevaner kan påvirke sykdomsrisiko, en
risiko som også kan overføres til neste generasjon (21).
Andre studietyper
Resultater fra andre studietyper kan også bidra, for eksempel ved at de er hypotesegenererende.
Et eksempel på dette er evolusjonsbetraktninger. Ved å ta utgangspunkt i evolusjon, menneskets
fysiologiske oppbygging i forhold til andre dyr og menneskets plass i evolusjonen kan man
fremsette hypoteser om hvilket kosthold mennesket evolusjonært er tilpasset til å spise. Dette
kan være interessante hypoteser, men det trekkes aldri kausale konklusjoner mellom kosthold
og kroniske sykdommer dersom hypotesene ikke støttes av mekanistiske, kliniske og epidemiologiske
studier.