Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
4. Prinsipper og metodologi som ligger til
grunn for de norske kostrådene
Næringsstoffbaserte kostråd
Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) har som oppgave å utarbeide anbefalinger om ernæring
og kosthold. Ernæringsrådet har derfor i en årrekke gitt norske næringsstoffanbefalinger (1). Disse
næringsstoffanbefalingene bygger i stor grad på felles nordiske anbefalinger som er utarbeidet av en
arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd (2). Næringsstoffanbefalingene gir grunnlag for planlegging
av et kosthold som sikrer behovet for næringsstoffer i forbindelse med vekst og funksjon, gir forutsetninger
for en generelt god helse og reduserer risiko for sykdommer som har sammenheng med kostholdet.
De angir anbefalt inntak av energi, proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler (2).
Anbefalingene for hvert enkelt næringsstoff er basert på den tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen.
Anbefalingene gjelder primært for friske individer. Ved sykdom og for grupper med spesielle
behov må kostholdets sammensetning tilpasses i forhold til de behov som foreligger.
Det kan være vanskelig for enkeltpersoner som ikke har ernæringsfaglig bakgrunn å oversette
næringsstoffanbefalingene til anbefalinger for et sunt kosthold. Derfor utarbeider mange land nasjonale
næringsstoffbaserte kostråd, dvs. kvalitative eller kvantitative råd for inntak av vanlige matvarer
og matvaregrupper (3,4,5,6). Slike næringsstoffbaserte kostråd har vært meget nyttige og bidratt for
eksempel til reduksjon av vitamin- og mineralmangel, og reduksjon i plasmakolesterol og blodtrykk.
Matvarebaserte kostråd
Noen matvaregrupper, som frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter og fisk har dokumenterte
helseeffekter uten at man har avklart hvilke stoffer og hvilke mekanismer som forklarer disse
effekte-ne. Matvarebasert ernæringsforskning har hatt meget stort fokus de siste 10-15 årene, og mye
forskningslitteratur eksisterer i dag innen dette feltet. Det er derfor naturlig at man nå utvikler kostråd
som begrunnes ut fra dagens kunnskap innen matvarebasert ernæringsforskning (7).
Selv om næringsstoffbaserte kostråd i stor grad har bidratt til å bedre folkehelsen, har nyere matvarebasert
ernæringsforskning ikke bestandig støttet de næringsstoffbaserte kostrådene. Dette gjelder
for eksempel meieriprodukter og egg (se kapittel 19). Disse produktene innholder henholdsvis mye
mettet fett og kolesterol og ville forventes å bidra til økt plasmalipider og økt risiko for hjerte- og
karsykdommer. Nyere matvarebasert ernæringsforskning stiller imidlertid spørsmål ved om inntak
av fete meieriprodukter og egg fører til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer (se kapittel 19).
I utviklingen av de nye nasjonale kostråd tas det først og fremst utgangspunkt i matvarebasert
ernæringsforskning. Hvis matvarebasert forskning dokumenterer en overbevisende eller sannsynlig
sammenheng mellom eksponering og risiko for sykdom, benyttes dette som grunnlag for kostråd.
Dersom resultater fra matvarebasert forskning er begrenset eller ikke tilgjengelig for en matvaregruppe,
benyttes næringsstoffbasert kunnskap ved utvikling av kostråd (dette gjelder for eksempel
matolje, margarin og meierismør). I slike tilfeller utarbeides derfor kostråd etter samme prinsipper
som tradisjonelt har vært benyttet, i påvente av at ny matvarebasert ernæringsforskning skal belyse
helseeffektene av matvarene.
Ofte er det en kombinasjon av resultater fra matvarebasert forskning og næringsstoffbasert
forskning som ligger bak kostrådene som gis i denne rapporten, men matvarebaserte forskningsresultater
gis alltid prioritet hvis slike resultater foreligger.
Krav til vitenskapelig dokumentasjon for kostråd
Omkring to millioner studier er publisert i vitenskapelige tidsskrifter siden 1948 innen feltet kosthold
og ernæring (MEDLINE søk november 2010: ”diet* OR food* OR nutrition OR nutrient* OR mineral*
OR vitamin* OR lipid* OR fat* OR carbohydrate* OR antioxidant*”). Det er derfor viktig å
etablere en veldefinert metodologi for utvelgelse og klassifisering av vitenskapelige studier som skal
vektlegges når man utarbeider kostråd. Dessuten er det viktig at man definerer spesifikke krav til total
12