Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Effekt på helse Systematiske kunnskapsoppsummeringer WHO (13) konkluderer at inntak av ufiltrert kaffe (kokekaffe) sannsynligvis øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er basert på intermediære endepunkter (dvs. LDL-kolesterol). Da dette ikke støttes av studier som inkluderer kliniske endepunkter, har vi ikke lagt vekt på denne assosiasjonen ved utarbeidelse av kostråd. WCRF (4) konkluderer med at det er usannsynlig at kaffeinntak har betydning for forekomsten av kreft i bukspyttkjertel og nyre, men for andre kreftformer er det for begrenset med dokumentasjon til å konkludere. Videre konkluderer WCRF (4) med at det er dokumentasjon for at det er mulig at meget varme drikker kan være en årsak til kreft i spiserøret. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Oversikter av dokumentasjon fra epidemiologiske undersøkelser tyder på at det er mulig at kaffeinntak kan redusere risiko for kroniske sykdommer som type 2-diabetes, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og noen leversykdommer (14,15,16,17). I en metaanalyse av van Dam og Hu (14) fra 2005 basert på 9 kohortstudier med totalt 193.473 deltagere og 8349 tilfeller av type 2-diabetes fant man at 4-6 kopper kaffe per dag var assosiert med en relativ risiko for type 2-diabetes på 0,72 (95 % CI, 0,62- 0,83) sammenlignet med de som ikke drakk kaffe. I en ny studie fra den nederlandske delen av EPICstudien, som omfatter 40 011 deltagere, finner man en tilsvarende beskyttende effekt av et moderat inntak kaffe på risiko for type 2-diabetes (18). De fleste prospektive epidemiologiske studier har ikke funnet en sammenheng mellom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdommer (19). Koffeininntak er satt i forbindelse med økt risiko for akutt hjertesykdom som hjerteinfarkt (19). En meta-analyse av 22 prospektive kohortestudier med 15.599 tilfeller av koronar hjertesykdom blant 407.806 deltagere ga ikke støtte til hypotesen om at kaffedrikking har negative langtidseffekter på risiko for å utvikle koronar hjertesykdom (20). For voksne med moderat inntak av kaffe (3-4 kopper/dag som tilsvarer 300-400 milligram koffein) er det liten dokumentasjon for at dette fører til noen helserisiko. Noen grupper i befolkningen, som de med høyt blodtrykk, barn, tenåringer, gravide og eldre, kan være mer følsomme for negative effekter av koffein. Mekanismer Kaffe bidrar med mange fytokjemikalier og kan redusere oksidativt stress. Kokekaffe har et høyt innhold av diterpener som kan øke total- og LDL-kolesterol. Kaffeinntak er satt i forbindelse med forverring av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer som blodtrykk og homocysteinnivå i plasma (13). 4. Te Innholdsstoffer Te er som kaffe, en kompleks blanding av ulike kjemiske stoffer og bidrar blant annet med fytokjemikalier, koffein og fluor. Innholdet av koffein og fytokjemikalier kan variere betydelig mellom ulike typer te. Te har et meget lavt energiinnhold (4). Det finnes mange forskjellige sorter te, og man regner ofte med tre hovedtyper; grønn, oolong og svart te. De kommer alle fra samme plante, men produseres og tilberedes på forskjellig vis. Svart te skiller seg fra grønn te ved at den har gått igjennom en gjæringsprosess som endrer den kjemiske sammensetningen noe. Oolong-te går gjennom en delvis gjæringsprosess. Grønn te inneholder omtrent like mye antioksidanter som kaffe og dobbelt så mye antioksidanter som svart te (4). Effekt på helse Systematiske kunnskapsoppsummeringer WCRF (4) oppsummerer med at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til å konkludere om det er en sammenheng mellom inntak av te og kreft. WCRF konkluderer med at det er dokumentasjon for at det er mulig at meget varme drikker kan være en årsak til kreft i spiserøret. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier En omfattende vurdering av dokumentasjonen av sammenhengen mellom inntak av svart te og helse konkluderte med at det er god dokumentasjon for at inntak av te kan redusere riskoen for koronar 168
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke hjertesykdom (21). I en meta-analyse av syv kasus-kontrollstudier fant man at en økning i inntaket av te med tre kopper om dagen var assosiert med en 11 % reduksjon i risiko for hjerteinfarkt. Mekanismene bak denne sammenhengen er ikke klarlagt. Det er begrenset med dokumentasjon som tyder på at inntak av svart te kan øke beintetthet, redusere forekomsten av tannråte og bedre humør og kognitive funksjoner. Det er få holdepunkter for at svart te kan ha negative effekter. Te kan hemme opptaket av jern fra maten. Det er studier som tyder på at grønn te kan ha lignende helseeffekter som svart te, men det er ikke like mye dokumentasjon om helseeffekter av grønn te som for svart te (22). Mekanismer Te bidrar med mange fytokjemikalier og kan redusere oksidativt stress. En vurdering av randomiserte og kontrollerte intervensjonsstudier viste at inntak av te kan ha en akutt blodtrykksøkende effekt (23), men at regelmessig inntak av te ikke har noen signifikant effekt på blodtrykket (24). 5. Alkoholholdig drikke Innholdsstoffer Alkohol (etanol) dannes ved gjæring av sukker. Alkohol er lettere enn vann, og en volumprosent på 4,4 tilsvarer 3,5 g alkohol per 100 ml. Energiinnholdet i 1 gram alkohol er 27 kJ (7 kcal). Alkohol inntas som regel som øl (ca. 2-6 volumprosent), vin (ca. 10-14 volumprosent), likør og brennevin (ca. 30-60 volumprosent). Alkoholholdige drikker har varierende innhold av energi, alkohol og fytokjemikalier. Alkoholinnholdet i en standard alkoholenhet er ofte satt til 12-15 g alkohol, og bidrar med ca. 350 kJ. Alkohol tas opp effektivt og fordeler seg raskt i kroppens ulike væskerom. Mengden alkohol i blodet regnes i promille. 1 promille tilsvarer 1 gram alkohol per liter blod. Alkohol er et giftig stoff som kan påvirke alle kroppens organer. Effekt på helse Systematiske kunnskapsoppsummeringer WHO (13) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon for at høyt inntak av alkohol øker risiko for hjerneslag og osteoporose. Videre konkluderer WHO at det er overbevisende dokumentasjon for at lavt til moderat alkoholinntak kan redusere risiko for koronar hjertesykdom. Det er ikke definert hva som menes med lavt og moderat alkoholinntak. WCRF (4) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon for at alkoholholdige drikker øker risiko for kreft i munnhule, spiserør, samt i tykk- og endetarm hos menn og bryst hos kvinner. Videre at det er sannsynlig at alkoholholdige drikker kan øke risiko for kreft i lever og i tykk- og endetarm hos kvinner. American Dietetic Association (25) konkluderer med at befolknings- og kasus- kontrollstudier, primært blant menn, tyder på at 1-2 alkoholholdige drikker om dagen er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, og at høye alkoholinntak er assosiert med økt total dødelighet. NHS (26) konkluderer med at personer uten tegn på koronar hjertesykdom kan ha et lett til moderat alkoholinntak fordi dette kan redusere risiko for utvikling av koronar hjertesykdom. American Heart Association 2006 (27) konkluderer med at høyt alkoholinntak muligens kan øke risiko for hjerneslag, og at lavt til moderat inntak kan redusere denne risiko. American Diabetes Association (28) konkluderer at epidemiologiske studier viser en sammenheng mellom moderat alkoholinntak (15-45 g alkohol/d) og redusert risiko for type 2-diabetes, koronar hjertesykdom og hjerneslag, og at et høyt alkoholinntak er assosiert med økt forekomst av type 2-diabetes. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Det er godt dokumentert at både akutte og kroniske alkoholskader bidrar betydelig til sykelighet, dødelighet og sosiale problemer (29,30,31,32). Alkoholinntak er assosiert med økt dødelighet på grunn av ulykker, selvmord og drap blant yngre menn og kvinner. For eldre aldersgrupper har flere epidemiologiske undersøkelser vist at moderat alkoholinntak er assosiert med redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer (33). Moderat inntak er ofte definert som en drink om dagen for kvinner og 169
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?