Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Faktaboks 11.4. Helseeffekter av fett i kostholdet 1
11. Matolje, margarin og meierismør
Helsemyndighetene i de fleste land har i mange år anbefalt at befolkningen bør redusere inntaket
av total fett og mettet fett og spise enumettet og flerumettet fett fra matplanter og fisk (henholdsvis
omega-6 og omega-3-fettsyrer) fremfor mettet fett og transfett fra kjøtt-, meieri- og andre
produkter for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
De norske næringsstoffanbefalingene konkluderer at:
- Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%.
- Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E%
- Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E%
- Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E%
- Flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% fra omega-3-fettsyrer
Tidlige epidemiologiske studier (for eksempel ”Seven Countries Study”), migrasjonsstudier (for
eksempel Ni-Hon-San-studien), intervensjonsstudier med metodologiske svakheter (for eksempel
Finnish Mental Hospital Study) og eksperimentelle studier antydet at et høyt serumnivå av kolesterol
var en avgjørende faktor som kunne forklare hjerteinfarktepidemien som rammet den vestlige
verden i årene etter 2. verdenskrig. Studiene var også forenlige med at et høyt inntak av mettet
fett var den viktigste årsaken til forhøyet serumkolesterol. Som et resultat av disse innledende
studiene ble en rekke epidemiologiske prospektive kohortstudier initiert både med biokjemiske
intermediære endepunkter og kliniske endepunkter. En helhetlig vurdering av disse store prospektive,
godt kontrollerte kohortstudiene (for eksempel Nurse Health Study, Professional Health
Follow-Up Study, Iowa Women Health Study og EPIC) som til sammen omfatter flere hundre
tusen deltagere som er fulgt i opp mot 20 år, bekrefter denne sammenhengen mellom total-, mettet-
og umettet fett, serumkolesterol og hjerte- og karsykdommer. På slutten av 1990-tallet begynte
man å gjennomføre intervensjonsforsøk for å teste ut denne sammenhengen videre. Disse intervensjonsstudiene
er ofte små og varer i relativt korte perioder. En helhetlig vurdering av slike
studier (for eksempel Oslo Diet and Anti-Smoking Study, WHO Factory Trial, Multiple Risk
Factor Intervention Trial, Lyon Diet Heart Study og Veterans Administration Study) tolkes av
majoriteten av forskere innen feltet til å støtte sammenhengen mellom fett og serumkolesterol.
I løpet av de siste år har flere randomiserte intervensjonsstudier med god kvalitet undersøkt korttidseffekter
(opp til 2 år) på vektreduksjon hos overvektige individer. Disse studiene finner ofte at
høyfett-diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de første 6 måneder hos
personer med KMI > 30 kg/m 2 enn tradisjonelle lav-fett dietter, mens effektene er sammenfallende
etter 12 og 24 måneder. Enkelte forskere har derfor hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et
økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk indeks/belastning), og at den beste slankedietten
er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene
av et slikt kosthold på biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter
relatert til hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene
i de fleste land og de fleste innen forskningsfeltet internasjonalt konkluderer at man bør
opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite mettet og total fett, og relativt rikelig enumettet
og flerumettet fett). Mer forskning trengs for å belyse dette nærmere.
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 17 (faktaboks 17.7).
145