Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

32. Kostråd og miljø
32. Kostråd og miljø
Matvareproduksjonen påvirker miljøet på ulike måter, hvorav utslipp av klimagasser anses som en av
de viktigste (1,2,3). Klimagassene slipper gjennom det meste av energien fra sola samtidig som de
bremser tilbakestrålingen fra jorda. Økte konsentrasjoner av klimagasser fører derfor til økt temperatur
i den nedre delen av atmosfæren. De viktigste menneskeskapte klimagassene er dinitrogenoksid
(lystgass, N2O), karbondioksid (CO2) og metan (CH4). Menneskeskapte utslipp bidrar til at konsentrasjonen
av disse gassene øker.
Matvareproduksjon medfører utslipp av klimagasser. Jordbruket bidrar med ca. 10-12 % av det
globale utslippet av klimagasser. Avskogning og andre påvirkninger av landarealer som skyldes
landbruket, bidrar med ytterligere 6-17 % av utslippene. Det er spesielt produksjon av animalske
matvarer, som kjøtt og meieriprodukt som påvirker miljøet mest. Produksjon av en kilo storfekjøtt
bidrar med om lag 12-30 kg CO2-ekvivalenter, en kilo kylling eller gris bidrar med ca. 2-5 kg CO2ekvivalenter,
mens melk og andre meieriprodukt bidrar med mellom 1 og 11 kg CO2-ekvivalenter (4).
Produksjon av de fleste vegetabilske matvarer bidrar i liten grad til utslipp av klimagasser. Drivhusgrønnsaker
utgjør her et markert unntak på grunn av utslippene fra fossilt oppvarmede drivhus. Dette
gjelder spesielt i kalde land som Norge. I tillegg til utslipp av klimagasser fra jordbruket, kommer
bidrag fra bl.a. foredling, distribusjon, forbruk og avfallshåndtering av matvarer. Klimagassutslipp
fra nordmenns forbruk av matvarer kan derfor beregnes til å være omlag 25 % av Norges totale
klimagassutslipp.
I tillegg finnes mange andre miljøutfordringer med hensyn til matproduksjon. Mye av de
kommersielt viktige fiskeartene i verden trues av overfiske (5). Fisk bør derfor fortrinnsvis velges
fra bærekraftige bestander. Dessuten brukes mye sprøytemidler i landbruket på grunn av ønske om
å øke og stabilisere avlinger og forbedre kvaliteten i produktene. Bruken av sprøytemidler kan føre
til skadevirkninger på både helse og miljø (6,7,8). Det er satt som et hovedmål i ”Handlingsplan for
redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014” (9) at norsk landbruk skal gjøres mindre
avhengig av kjemiske sprøytemidler. Regjeringen beskriver i Soria Moria 2-erklæringen at 15 % av
nordmenns matforbruk skal være økologisk innen 2020. FAO (10) konkluderer at økologisk landbruk
har fordeler med hensyn til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk
stabilitet, samt at helsefaren for bøndene er mindre når de ikke må håndtere kjemisk-syntetiske
sprøytemidler.
United Nations Environment Programme (1) publiserte i 2009 rapporten ”The Environmental
Food Crisis”. Rapportene foreslår en prioritering av korn til menneskeføde, at alternative matkilder
for dyrefór utvikles, og at mengden mat som går tapt på grunn av ineffektivitet i den menneskelige
matvarekjeden, bør reduseres betydelig. Rapporten anslår at mer enn halvparten av all produsert mat
går tapt på veien fra åker til kjøkkenbord.
Sammenhengen mellom matvareproduksjon, forbruk og miljø er meget kompleks, og det finnes
relativt lite helhetlig dokumentasjon på området. Et helhetlig perspektiv er nødvendig for å forstå
hvilke sider av dette komplekse samspillet som bidrar gunstig eller ugunstig på miljøet
(11,8,12,13,14). Det synes imidlertid å være konsensus (1,2,3,14) om at følgene generelle råd vil
være de viktigste for å bevare et godt miljø:
• Man bør velge mer vegetabilske matvarer og mindre animalske matvarer.
• Man bør velge matvarer som krever minst mulig transport, for eksempel ved bruk av mer
lokal mat.
• Man bør velge matvarer som krever lite emballasje.
• Man bør redusere svinn i produksjon og utnyttelse av matvarer.
Kostrådene som er beskrevet i kapittel 29, anbefaler at man bør ha et hovedsakelig plantebasert
kosthold som inneholder mye frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og fisk, og lite rødt kjøtt og dyrefett.
Dessuten at minst 50 % av kjøtt bør være fjørfekjøtt (dvs. hvitt kjøtt). En endring av kostholdet i denne
retningen vil sannsynligvis bidra til mindre utslipp av klimagasser og til å redusere uønskede effekter
på miljøet.
325