Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
12. Tilsatt sukker
1. Innholdsstoffer og definisjoner
Sukker er et karbohydrat. Karbohydrater er en samlebetegnelse for en stor gruppe energigivende
næringsstoffer. De klassifiseres i hovedgrupper etter måten de er oppbygd: monosakkarider, disakkarider,
oligosakkarider og polysakkarider. Vanlig sukker, eller sukrose, er et disakkarid bygget opp av
monosakkaridene glukose og fruktose. Sukker tilsettes i relativt store mengder til en rekke mat- og
drikkevarer. Dette defineres som tilsatt sukker til forskjell fra sukker som er en naturlig del av matvarene,
for eksempel fruktose i bær (fruktsukker) og laktose i melk (melkesukker). Sukker som
forekommer naturlig i matvarer, omtales ikke nærmere her (1).
Tilsatt sukker omfatter sukrose, fruktose, maltose, laktose, stivelseshydrolysat (glukose, høyfruktosesirup),
honning samt frukt- og bærkonsentrater, og andre isolerte sukkerpreparater, som er
brukt i ren form eller tilsatt som komponent i matvarer eller ved matlaging. Tilsatt sukker bidrar ikke,
eller i svært liten grad, med mikronæringsstoffer i kostholdet, kun med energi. Energiinnholdet i 1 g
sukker er 17 kJ (4 kcal) (1).
Vanlig raffinert sukker (sukrose eller sakkarose) framstilles som regel gjennom raffinering av
sukker fra sukkerrør eller sukkerroer. Maltose og glukose fremstilles hovedsakelig fra mais. Høyfruktosesirup
som også fremstilles fra mais, består av en blanding av glukose og fruktose, og brukes
i et stort antall matvarer i mange land, spesielt i USA. I Norge anvendes blant annet mysepulver
som består av 75-85 % melkesukker og bær/fruktkonsentrater til å søte produkter som barnegrøter,
syltetøy etc.
Komplekse karbohydrater brytes ned til enkle monosakkarider, bl.a. glukose og fruktose, som
absorberes i tynntarmen.
Mange typer fordøyelige karbohydrater i maten, for eksempel stivelse, kan omdannes til glukose
i kroppen, og vi trenger derfor ikke tilførsel av tilsatt sukker i kostholdet.
156
Faktaboks 12.1. Fruktose
Opptaket fra tarmen til blodet og omsetningen i kroppen er forskjellig for glukose og fruktose. Til
forskjell fra glukose har inntak av fruktose liten effekt på nivåene av glukose og insulin i blodet.
Fruktose påvirker imidlertid ikke de hormonene som regulerer metthetsfølelse og appetitt i så stor
grad som glukose. Det kan også se ut til at fruktose øker blodets innhold av triglyserider mer enn
glukose (2,3). Fruktose er noe søtere enn glukose, og en mindre mengde fruktose kan derfor gi
samme søtsmak som en høyere mengde glukose eller sukrose.
Ren fruktose er foreslått som erstatning for vanlig sukker (sukrose) i matvarer som barnemat og
som sukker for diabetikere. Det er få holdepunkter for at et slikt bytte skulle være helsemessig
gunstig og noen data tyder på at det kan ha negative effekter. Siden fruktose gir mindre metthetsfølelse
enn vanlig sukker, er det mulig at økt bruk av fruktose vil kunne føre til vektøkning (4).