Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke 1. Væskebalanse Vann er helt nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vann er en viktig del av celler og vev. Vann er også løsningsmiddel for stoffer i kroppen og er dermed nødvendig for fordøyelse, absorpsjon og transport av næringsstoffer og avfallstoffer. Videre er vann viktig for temperaturreguleringen av kroppen. Vannmolekylets evne til å danne hydrogenbindinger er grunnlaget for at vann dels kan stabilisere makromolekyler som proteiner og arvestoff, og dels kan øke oppløseligheten i vann for mange stoffer (1,2). Kroppens vanninnhold varierer fra ca. 75 % hos nyfødte til ca. 50 % hos eldre. Kvinner har en lavere andel vann i kroppen enn menn. Bakgrunnen for dette er at det er mer vann i muskelvev enn i fettvev. Kvinner har relativt sett mindre muskelmasse enn menn og eldre har mindre muskelmasse enn yngre (1,2) . Behovet for vann varierer mye mellom personer og fra dag til dag avhengig av aktivitetsnivå og klimatiske forhold (1,2). Hos voksne med moderat fysisk aktivitet er omsetningen av vann omtrent 2-2,5 liter om dagen. Vann tilføres kroppen via drikke (1-1,5 liter) og mat (0,7-1 liter), og via vann som dannes ved forbrenning av karbohydrater, fett og protein (metabolsk vann, 0,3 liter). Kroppen taper vann via fordampning i hud og lunger (0,8-0,9 liter), og i avføring (0,1-0,2 liter) og urin (1-1,5 liter). Vannoverskudd skilles ut gjennom urinen (1,2). Forholdet mellom vanninntak, vanntap gjennom hud, luftveier og avføring og utskillelse av vann gjennom nyrene er nøye regulert. Væskeinntaket styres hos friske gjennom tørstefølelsen. Tørsten reguleres blant annet via meget små forandringer i blodets innhold av salter (osmolaliteten). Blodets osmolalitet skal holdes innenfor snevre grenser. Derfor er det normalt ikke nødvendig å tenke på å drikke tilstrekkelig. I forbindelse med hard fysisk aktivitet kan denne reguleringen bli svekket eller forsinket. Da kan det være gunstig å drikke før tørsten gjør seg gjeldende. Dette kan også gjelde ved store fordampningstap i varmt klima. Diaré og oppkast kan føre til ekstra vanntap og føre til at man trenger større væsketilførsel enn vanlig. Hos eldre kan tørstereguleringen av væskeinntaket være svekket slik at de må huske på eller minnes på å drikke tilstrekkelig (1,2). Flere undersøkelser tyder på at koffein, te og alkohol har en vanndrivende effekt, mens andre undersøkelser tyder på at den vanndrivende effekten til kaffe og alkoholholdige drikker er beskjeden eller forbigående (1). I dette kapittel inkluderes effekt av vann, kaffe, te, alkoholholdig drikke og kunstig søtet drikke på risiko for kroniske sykdommer. Vurderinger av effekt av juice, melk og sukkerholdig drikke er inkludert henholdsvis i kapittel 5, 8 og 12. 2. Vann Innholdsstoffer Vanlig vann fra springen eller kjøpt på flaske inneholder ikke energi, men kan inneholde varierende mengder av mineralstoffer som natrium, kalium, magnesium, kalsium og fluor (1,2). Effekt på helse Manglende tilgang på rent vann er globalt sett et meget stort problem. Ifølge WHO lever over 1 milliard mennesker i dag uten tilgang på rent vann, og hvert år dør 1,8 millioner av diaré som i hovedsak skyldes mangel på rent drikkevann (3). Norge har rikelig med rent vann sammenliknet med de fleste andre land. Ifølge drikkevannsforskriften skal drikkevannet være hygienisk betryggende og ikke medføre fare for helseskade. Alle nordmenn som er tilknyttet vannverk, skal få levert god og trygg vannkvalitet. 166
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke Systematiske kunnskapsoppsummeringer World Cancer Research Fund (WCRF) (4) beskriver at det er for lite dokumentasjon om sammenhengen mellom inntak av vann og kreft til at de kan trekke konklusjoner. De andre systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av vann og hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og fedme. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Det er relativt lite kunnskap om sammenhengen mellom inntak av vann og forekomst av kroniske sykdommer. Institute of Medicine, National Academies, USA (1) har vurdert sammenhengen mellom uttørring og sykdommer som nyrestein, gallestein, urinveisinfeksjoner og blodpropp, men dokumentasjonen er her begrenset. Lavt inntak av vann viser i noen epidemiologiske studier en sammenheng med økt risiko for kroniske sykdommer. Det er hevdet at inntak av vann kan føre til redusert risiko for krefttyper som brystkreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og kreft i urinveiene, og redusert risiko for koronar hjertesykdom og blodpropp (5). Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med vitenskapelige dokumentasjon for å si at lavt inntak av vann øker risiko eller at rikelig inntak av vann reduserer risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer (1,6,7,8). Klinisk erfaring tyder på at utilstrekkelig væskeinntak kan øke risiko for forstoppelse, mens rikelig væskeinntak sammen med fiberrik kost kan redusere risiko for forstoppelse. Det er imidlertid lite vitenskapelig dokumentasjon om sammenhengen mellom vanninntak og forstoppelse hos mennesker (1). I den amerikanske nasjonale kostholdsundersøkelsen NHANES 1999-2001 var vanninntak positivt korrelert med sunnere kostvaner og høyere utdanning. De som drakk vann, drakk mindre saft og brus, og de hadde et lavere energiinntak (9). I en longitudinell studie blant tyske barn (DONALD) var kroppens vannbalanse (hydration status) og vanninntaket korrelert til lavere energitetthet i kosten og en sunnere kostprofil blant barna (10). Mekanismer Uten vann kan mennesket bare overleve noen få døgn. Lett vanntap på 1-2 % av kroppsvekten fører til hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og svimmelhet. Større vanntap, for eksempel ved sterk fysisk aktivitet, fører til nedsatt utholdenhet og styrke. Uttørring svekker flere kognitive funksjoner som konsentrasjonsevne, våkenhet og korttidsminne (11). Eksisterende dokumentasjon tyder på at en negativ vannbalanse på 2 % av kroppsvekten reduserer mentale funksjoner (1). Meget store vanninntak over lang tid utover det som trengs for å slukke tørsten kan føre til fortynning av blodets saltinnhold og i verste fall væskeopphopning i hjernen, kramper og i sjeldne tilfeller død (1). 3. Kaffe Innholdsstoffer Kaffe er etter vann og te den drikken det drikkes mest av i verden. Kaffe er en kompleks blanding av kjemiske stoffer og som har et høyt innhold av klorogensyre og koffein. Kaffe er en stor kilde for fytokjemikalier, akrylamid og koffein i kostholdet (4). Gjennomsnittlig koffeininntak er omtrent dobbelt så høyt i Finland, Norge og Sverige som i USA (ca. 400 milligram versus 200 milligram/person/dag) (12). Kaffe bidrar med mesteparten av koffeininntaket i Norden, mens i USA bidrar te, kakaoprodukter, coladrikker og ”energidrikker” med ca. 25 % av koffeininntaket. Kokekaffe og presskaffe har et høyt innhold av diterpenene kafestol og kaveol, som kan øke blodets kolesterolnivå. Disse stoffene blir i stor grad igjen i filteret når man lager filterkaffe. Bruken av tradisjonell ufiltrert kaffe (kokekaffe) er redusert betydelig de siste tyve årene. Det er mange nye alternative måter å produsere og tillage kaffe på, og det er usikkerhet om hvordan disse påvirker sammensetningen av den drikkeferdige kaffen. Kaffe har et meget lavt energiinnhold. Innholdet av koffein og fytokjemikalier kan variere betydelig mellom ulike typer kaffe. Man kan grovt sett regne med at en standard kopp kaffe bidrar med 100 milligram koffein (4). 167
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?