Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 1 Effekt av ufiltrert kaffe (kokekaffe) er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter. 2 Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter. 3 FAO/WHO-rapporten fra 2009 benytter en mer systematisk metodologi for kunnskapsoppsummering enn NHSrapporten, er mer i tråd med metodologien benyttet i WCRF-rapporten og inneholder mange nye publikasjoner som ikke var tilgjengelig i NHS-rapporten. Det er derfor lagt mer vekt på konklusjonene om helseeffekten av total fett i FAO/WHO-rapporten enn i NHS-rapporten. Andre kunnskapsoppsummeringer og viktige studier Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for slagbehandling i 2010 (6). I denne retningslinjen er en modifisert versjon av graderingsmodellen som er utviklet av Scottish Intercollegiate Guidelines Group (SIGN) blitt benyttet (se kapittel 4). Rapporten konkluderer blant annet: • Pasienter med hjerneslag bør få råd om en saltfattig kost rik på frukt og grønnsaker, minst 5 enheter daglig (DASH-diett). I tillegg bør de følge de allmenne anbefalingene for helsefremmende kosthold (gradering anbefaling B, gradering av kunnskap 2a). • Pasienter med gjennomgått hjerneblødning bør ha et kosthold med mye frukt og grønnsaker. (gradering anbefaling B, gradering av kunnskap 2a). For mer informasjon om sekundærforebyggende tiltak henvises til denne rapporten (6). Helsedirektoratet har også utarbeidet ”Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer” (5). Rapporten konkluderer blant annet: • Kostanbefalingene til befolkningen generelt og til personer med høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk eller overvekt, er i hovedsak like. Derfor kan kostrådgivningen ved forebygging eller behandling av personer med disse typene helseproblem med fordel bygge på de generelle norske kostanbefalingene. Disse går i korthet ut på å spise mer frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter, og å spise mindre sukker, salt samt fete meieri- og kjøttprodukter. Effekter på risiko for hjerte- og karsykdommer – en helhetlig vurdering Basert på metodologien som er beskrevet i kapittel 4, konklusjonene fra de systematiske kunnskapsoppsummeringene (matrise 19.1) og egen litteraturgjennomgang er det gjort en helhetlig vurdering av faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er vurdert forskjellige matvarer, matvaregrupper, sammensatte kosthold, kosttilskudd og fysisk aktivitet. Det er lagt spesielt vekt på nyere kunnskapsoppsummeringer, og kunnskapsoppsummeringer som har en omfattende metodologi (17). Det er lagt mindre vekt på eldre kunnskapsoppsummeringer eller kunnskapsoppsummeringer som har en mindre omfattende metodologi, for eksempel WHO-rapporten fra 2003 (8). Konklusjonene fra WHO i 2003 om ufiltrert kaffe (kokekaffe) er ikke tatt med da det er usikkert om dette er en relevant og viktig risikofaktor i en norsk befolkning i dag. Kokekaffe er ikke vurdert i noen av de nyere systematiske kunnskapsoppsummeringene (16,12,10,11). Ut fra en helhetlig vurdering konkluderes det at følgende eksponeringer har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med risiko for hjerte- og karsykdommer: Hjerte- og karsykdommer generelt: • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn (tilsvarende mer enn 25 g fiber/d), fisk minst 2 ganger per uke (spesielt fet fisk), salt < 6 g/d, og transfettsyrer < 1 E% reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Et kosthold som i store trekk er lik dette 260
19. Kosthold og forebygging av hjerte- og karsykdommer kostholdet er spesielt vurdert av American Heart Association (16), American Dietetic Association (12) og WHO (8). • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Heart Association (16), National Health Service (11) og WHO (8). • Fysisk aktivitet (≥ 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Helseeffekt av fysisk aktivitet i forhold til risiko for hjerte- og karsykdommer er spesielt vurdert av American Heart Association (16,10), American Dietetic Association (12), National Health Service (11) og WHO (8). • Fedme (KMI ≥ 30 kg/m 2 ), overvekt (KMI ≥ 25 kg/m 2 ), stor midjeomkrets (kvinner ≥ 88 cm og menn ≥ 102 cm) og stor midje/hofteratio (kvinner ≥ 0,88 og menn ≥ 0,95) øker hver for seg risiko for hjerte- og karsykdommer. Helseeffekt når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer er spesielt vurdert av American Heart Association (10), American Dietetic Association (12) og WHO (8). • Moderat inntak av alkoholholdige drikker (≤ 1-2 enheter/d) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Helseeffekten av et moderat inntak av alkohol er spesielt vurdert av American Dietetic Association (12), National Health Service (11) og WHO (8). (Et moderat inntak av alkohol øker imidlertid risiko for kreftsykdommer, se kapittel 20). • Et fiberrikt kosthold (>25 g/d) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Dietetic Association (12) (15) og WHO (8). • Inntak av tilskudd med høye doser antioksidanter (60-120 milligram beta-karoten/dag, eller 30-600 milligram vitamin E/g eller 50-1,000 milligram vitamin C/dag) reduserer ikke risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Dietetic Association (12), National Health Service (11), American Heart Association (16) og WHO (8). • Inntak av tilskudd med folat (4-800 mikrogram/d), alene eller sammen med vitamin B6 og vitamin B12, reduserer ikke risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Heart Association (16), National Health Service (11) og WHO (8), og på nyere randomiserte kliniske studier (se kapittel 15 for diskusjon). Koronar hjertesykdom / iskemisk hjertesykdom • Utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risiko for koronar hjertesykdom og død som skyldes koronar hjertesykdom. Dette er spesielt vurdert at FAO/WHO (9). • Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA, 0,250-2 g/d) reduserer risiko for koronar hjertesykdom. Dette er spesielt vurdert av American Dietetic Association (12), National Health Service (11) og WHO (8). Konklusjonen støttes også av en ny kunnskapsoppsummering fra FAO/WHO (9), European Food Safety Authority (18) og Nordiske næringsstoffanbefalinger (19). Det legges mindre vekt på resultatene fra DART II-studien og Cochrane-rapporten fra Hooper og medarbeidere (se kapittel 7 og 16 for diskusjon). • Et kosthold med 25-35 % total fett, < 7 % mettet fett, < 1 % transfett, reduserer risiko for koronar hjertesykdom. Dette er spesielt basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra American Dietetic Association (12) og National Health Service (11) . Konklusjonen støttes også av en ny kunnskapsoppsummering fra WHO (9), European Food Safety Authority (18) og er i tråd med Nordiske næringsstoffanbefalinger (19) og anbefalingene fra FAO/WHO (15). • Vegetarkosthold reduserer risiko for død grunnet iskemisk hjertesykdom. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra American Dietetic Association (20). • Usaltede nøtter (omkring 140 g/uke) reduserer risiko for koronar hjertesykdom. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra American Dietetic Association (12) og WHO (8). 261
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?