Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
50
Faktaboks 5.3. Energitetthet 1
Energitetthet beskriver mengden energi per vektenhet. Vanligvis tar man utgangspunkt i at metaboliserbar
energi fra ett gram fett er 37 kJ (9 kcal), ett gram etanol 29 kJ (7 kcal), ett gram karbohydrat
eller protein 17 kJ (4 kcal) og ett gram kostfiber 8 kJ (2 kcal). Imidlertid vil netto metaboliserbar
energi (dvs energi som vil være tilgjengelig for cellulær produksjon av ATP) relativt
sett være mer begrenset for proteiner enn for de andre næringsstoffene (13,14). Det er derfor en
diskusjon i fagfeltet om mengde energi per vektenhet bør justeres i forhold til det som tradisjonelt
har vært brukt (15).
Energitettheten i matvarer avhenger av innholdet av makronæringsstoffer, fiber og vann. Generelt
er matvarer med lav energitetthet rike på fiber og vann, eller protein og vann, og ofte også rike på
mikronæringsstoffer. Grønnsaker og mager fisk er eksempler på matvarer med lav energitetthet.
Matvarer med høy energitetthet inneholder ofte mye fett, stivelse og sukker, og lite av fiber og
vann. Kaker, snacks og hurtigmat (fastfood) har ofte høy energitetthet. Energitettheten i kjøttprodukter
er som regel avhengig av innholdet av fett.
Inntak av matvarer med høy energitetthet ser ut til å kunne forstyrre normal metthetsfølelse og
føre til høyere totalt energiinntak. Energiinnholdet i drikke ser ut til å regulere metthetsfølelse
dårligere enn energi i matvarer (2).
World Cancer Research Fund (2) konkluderer med at det er sannsynlig at matvarer med lav energitetthet
reduserer risiko for vektøkning, overvekt og fedme, og at det er sannsynlig at energitette
matvarer, hurtigmat (fastfood) og sukkerholdige drikker øker denne risiko. De anbefaler at gjennomsnittlig
energitetthet i kostholdet til befolkningen reduseres til omkring 525 kJ (125 kcal) per
100 gram, og at inntaket av matvarer med høy energitetthet, sukkerholdige drikker og hurtigmat
begrenses.
Høy energitetthet er av World Cancer Research Fund (2) definert som matvarer med mer enn
omkring 950-1150 kJ (225-275 kcal) per 100 g. Vanligvis inneholder matvarer som grønnsaker,
poteter, frukt og rotvekster 40-400 kJ (10-100 kcal) per 100 gram, mens mager fisk og magert
kjøtt inneholder 250-500 kJ (60-120 kcal), brød, fet fisk og rødt kjøtt 800-1000 kJ (190-240 kcal).
Meierismør, margarin, matolje, nøtter, fete kjøttprodukter og fet ost, samt matvarer tilsatt mye
fett og sukker, som hurtigmat, snacks, bakevarer, desserter og godterier inneholder mer enn 1200
kJ (290 kcal) per 100 g.
Bruken av begrepet høy energitetthet betyr ikke at alle matvarer med høy energitetthet bør unngås.
Noen slike matvarer kan være viktige kilder til næringsstoffer (for eksempel nøtter og matolje),
og vil kunne inngå i et balansert kosthold så lenge inntaket holdes på et relativt lavt nivå.
På samme måte kan en matvare med ”middels” energitetthet bidra betydelig til totalt inntak av
energi hvis man spiser relativt store mengder av matvaren. Helmelk som har middels energitetthet
vil for eksempel bidra betydelig til energiinntaket dersom man drikker flere glass per dag (2).
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 17 (faktaboks 17.6)