Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
På slutten av 1960-tallet var dødeligheten i Finland av koronare hjertesykdommer blant de
høyeste i verden. Helsemyndighetene i Finland har derfor gjennomført målrettede kampanjer for å
redusere risikofaktorer. De siste 25 år har man observert en nedgang på 80 % i dødelighet som skyldes
koronar hjertesykdom i Finland. Vartiainen og medarbeidere (19) konkluderer at nedgang i risikofaktorer
kan forklare omkring 75 %, mens forbedret medisinsk behandling kan forklare omkring 25 %
av den gunstige utviklingen i dødelighet fra koronar hjertesykdom i Finland. Valsta og medarbeidere
(20) analyserte årsakene til nedgangen i serumkolesterol som har vært i den finske befolkningen de
siste 25 år. De konkluderer at 60-65 % av nedgangen skyldes forbedret fettkvalitet i kostholdet, mens
bare 7-16 % skyldes lipidsenking på grunn av medisiner. Forbedring av kostens fettsyrekvalitet kan
også forklare en betydelig del av den registrerte nedgangen i serumkolesterol og dødelighet av hjerteinfarkt
i den norske befolkning (21).
Bibbins-Domingo og medarbeidere (22,23) har estimert effekten av saltreduksjon på fremtidig
hjerte- og karsykdommer i USA. De anslår at en daglig reduksjon på 3 gram salt vil resultere årlig i
60 000-120 000 færre tilfeller koronar hjertesykdom og 32 000-66 000 færre tilfeller hjerneslag i USA.
Reduksjonen i hjerte- og karsykdommer ved en saltreduksjon er på samme nivå som det man kan
forvente ved røykeslutt, forebygging av fedme og reduksjon i plasmakolesterol. Reduksjonen på
3 gram salt per dag vil også spare 194 000-392 000 ”quality-adjusted life years” (QALY). Studien
konkluderer også at en intervensjon ville være kostnadseffektiv selv om man kun oppnådde en
reduksjon på 1 gram salt per dag, og at dette ville være mer kostnadseffektivt enn bruk av blodtrykksreduserende
medisiner for alle pasienter med høyt blodtrykk.
Forebygging og økt forventet levealder
”World Health Report” fra WHO estimerte i 2002 at forbedrede levevaner ville øke gjennomsnittlig
levealder i et land som Norge med 5-10 år (11). I tillegg har flere studier funnet en forskjell i forventet
levealder på 10-15 år for de med gunstige og de med ugunstige levevaner. For eksempel fant Khaw og
medarbeidere i EPIC-Norfolk-studien (24) (n= 22 244) at fire risikofaktorer (røyking, fysisk aktivitet,
alkoholinntak og plasma vitamin C) kan forklare en 4 gangers forskjell i dødelighet for både kvinner
og menn (45-79 år) i løpet av en 10-års periode. Dette tilsvarer en forskjell på 14 år i kronologisk alder
for de med de beste og de med de dårligste levevanene. Kvaavik og medarbeidere (25) brukte også
data fra England (n= 4 886) og beregnet at fire levevaner (røyking, fysisk aktivitet, alkoholinntak og
inntak av frukt og grønnsaker) kan forklare en forskjell på 12 år i kronologisk alder for de med de best
og de med de dårligste levevaner. Tilsvarende resultater er funnet i flere andre studier
(26,27,28,29,30,31).
Den reduserte mortalitet og insidens for mange kroniske sykdommer som er observert i flere
land de siste tiårene, motvirkes av fedmeepidemien (32,33,34,35). Capewell og medarbeider (16) og
Stewart og medarbeidere (35) estimerte at fedme og diabetes sterkt begrenset effektene av forbedrete
risikofaktorer på økt antall livsår i USA. Det er estimert at fedme er årsak til 5-15 % av årlige dødsfall
i USA i dag (36,37) og at den historiske økningen i forventet levealder vil flate ut og reverseres
dersom fedmeepidemien fortsetter å utvikle seg i USA (33).
Referanser
1. Murray, C. J. L. and Lopez, A. D. The Global burden of disease: a comprehensive assessment of
mortality and disability from diseases, injuries, and risk factors in 1990 and projectedto 2020
(1996) WHO. Global burden of disease and injury series ISSN/ISBN: 0-674-35448-6
2. World Bank. World development report 1993--investing in health (1993) Commun.Dis.Rep.CDR
Wkly. (3), 30, 137-. New York:Oxford University Press.
3. Arnesen, T. og Nord, E. The value of DALY life: problems with ethics and validity of disability
adjusted life years (1999) BMJ (319), 7222, 1423-1425.
4. McKenna, M. T., Michaud, C. M., Murray, C. J., og Marks, J. S. Assessing the burden of disease
in the United States using disability-adjusted life years (2005) Am.J.Prev.Med. (28), 5, 415-423.
5. Sanne, A. P. Skapes helse, skapes velferd: helsesystemets rolle i det norske samfunnet (2008)
Helsedirektoratet.
318