Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer e) Nevrodegenerative sykdommer Systematiske kunnskapsoppsummeringer I de systematiske kunnskapsoppsummeringene som er inkludert i denne rapporten, er det ikke undersøkt om et sammensatt kosthold kan påvirke risiko for nevrodegenerative sykdommer. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier I meta-analysen til Sofi og medarbeidere fra 2008 (20) fant man at personer som hadde et middelhavskosthold, hadde en relativ risiko på 0,87 (95 % CI, 0,80-0,96, p
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier. Måltidsmønster er hevdet å ha en betydning for utnyttelse av inntatt energi. Man bruker ca. 10 % av det totale energiinntak til å fordøye mat samt til å absorbere næringsstoffer (dette kalles den termiske effekt av mat). Korttidsstudier viser at det ikke er noen forskjell mellom størrelsen av den totale termiske effekten om man spiser få og store måltider i løpet av dagen eller mange små. Studier i helkropps kalorimeter viser også at antall måltider ikke har noen effekt på det totale energiforbruk. Heller ikke epidemiologiske studier og intervensjonsstudier viser noen sammenheng mellom måltidsfrekvens og det totale energiforbruk. Oppsummert tyder studier på at måltidsfrekvens ikke har noen direkte betydning for utvikling av overvekt så lenge det totale energiinntak ikke overstiger energiforbruket (87). Men en økning i måltidsfrekvens må selvfølgelig innebære en reduksjon i mengden mat som spises til hvert måltid. Ello-Martin og medarbeidere (88) har oppsummert eksperimentelle studier som er gjort på effekten av porsjonsstørrelse på totalt energi inntak. Dataene viser at blant eldre barn og voksne kan store porsjonsstørrelser føre til en signifikant økt inntak av energi, og dette kan da igjen ha betydning for vektregulering. Alle disse studiene er studier av kortvarighet (1-7 uker). Lignende resultater ble også funnet av Flood og medarbeidere (89) i en eksperimentell studie blant voksne. Observasjonelle studier (tverrsnittsstudier) blant barn og voksne kan også tyde på at porsjonsstørrelse kan spille en rolle ved utvikling av overvekt (90,91). Rampersaud et al. (92) oppsummerer 16 tverrsnittsstudier som ser på om det er en sammenheng mellom overvekt og frokost blant barn og ungdommer. Resultatene fra studiene er ikke konsistente. Noen studier, men ikke alle, viser at de som ofte hopper over frokosten, har høyere KMI enn de som ikke hopper over frokosten. Flere tverrsnittsundersøkelser viser også at overvektige oftere hopper over frokost eller spiser mindre til frokost sammenlignet med ikke-overvektige, og at de spiser mer til middag og senere på kvelden (93,94,95). Om overvekten er en konsekvens av dette måltidsmønster eller om måltidsmønsteret er en konsekvens av overvekten, kan ikke besvares ut i fra disse undersøkelser. Det er ikke utført noen kontrollerte studier på dette området. Tverrsnittsundersøkelser blant friske viser ingen forskjell på glukosekonsentrasjon om man spiser mange små måltider eller noen få store, men hyppige måltider medfører reduksjon i insulinkonsentrasjon (1). Studier blant personer med diabetes type 2 viser ingen gunstig effekt av hyppige måltider på verken glukose- eller insulinkonsentrasjon (1). I en tversnittsstudie blant norske 9- og 13-åringer med diabetes type 1 ble det funnet at det å spise frokost og middag regelmessig hadde en gunstig effekt på blodsukkerkontrollen (96). Epidemiologiske studier og intervensjonsstudier antyder at økende måltidsfrekvens er assosiert med en forbedret lipoproteinprofil med redusert total- og LDL-kolesterol (1). Rampersaud et al. (92) har også undersøkt om det er en sammenheng mellom frokost og kognitiv funksjon/akademisk prestasjon. Resultatene fra studiene tyder på at frokostspising kan ha en gunstig effekt på hukommelse og oppmerksomhet, men resultatene fra studiene er ikke konsistente. Derimot ser det ut til at resultatene er mer konsistente blant barn med dårlig ernæringsstatus (1,92). Disse studiene tyder på at effekten har en relativt kort varighet (92). I de nordiske anbefalinger (1) foreslås det at daglige energiinntak kan fordeles på følgende måte: - Frokost 20-25 % - Lunsj 25-35 % - Middag 25-35 % - Mellommåltider 5-30 % Disse anbefalinger er ikke innarbeidet i de norske anbefalinger. h) Oppsummering av helseeffekter De systematiske kunnskapsoppsummeringene (se matrise) konkluderer at følgende eksponeringer har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med kroniske sykdommer: • Et kosthold med 25-35 E% total fett, < 7 E% mettet fett og transfett og < 200 milligram kolesterol reduserer risiko for koronar hjertesykdom. • Et kosthold rikt på total fiber (>25g/d) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer. 235
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?