Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

30. Effekter av forbedrede levevaner
I en studie av Nechuta og medarbeidere (8) ble det beregnet for kinesiske kvinner mellom 40 og
70 år som ikke røykte eller drakk alkohol regelmessig at omkring 33 % av total dødelighet, 59 % av
dødelighet fra hjerte- og karsykdommer og 19 % av dødelighet fra kreftsykdommer var forårsaket av
følgende risikofaktorer: kroppsvekt og midje/hofte-ratio, fysisk inaktivitet, passiv røyking, og lavt
inntak av frukt og grønnsaker.
Van Dam og medarbeidere brukte data fra den store sykepleierundersøkelsen i USA (n= 77 782
kvinner, 34-59 år). Etter 24 års oppfølging ble det estimert at 5 levevanerelaterte risikofaktorer
(røyking, overvekt, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og alkoholforbruk) kunne forklare 55 % av
dødsfallene i løpet av oppfølgingsperioden.
Risikofaktorer og potensial for forebygging
Mer enn 60 % av dødsfallene i rike land, så vel som i fattige land, skyldes kroniske sykdommer som
hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes og kroniske lungesykdommer (9,10,11).
For disse kroniske folkesykdommene er det tre risikofaktorer som er særlig viktig: usunt kosthold,
fysisk inaktivitet og røyking. Viktigheten av disse tre risikofaktorene varierer fra sykdom til sykdom.
WHO (9-11) anslår at omkring 80 % av hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes og 30-50 % av
kreftsykdommer kunne vært forebygget hvis disse tre risikofaktorene ble eliminert. Dette støttes av
en ny studie fra Soerjomataram og medarbeidere (12) som finner at omkring 50 % av de vanligste
kreftformene i Europa kan forebygges. Konklusjonene støttes også av ”policy”-rapporten fra World
Cancer Research Fund (13) som estimerer at omkring 25 % av kreftsykdommer totalt kan forebygges
hvis man eliminerer usunt kosthold, fysisk inaktivitet, overvekt og fedme.
Når man ser forebygging av kroniske sykdommer i et folkehelseperspektiv, er det viktig å være
klar over at forebygging ikke betyr eliminering, på samme måte som man snakker om forebygging av
for eksempel tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Forebygging av kroniske sykdommer som
kreft og hjerte- og karsykdommer betyr at forekomst reduseres, spesielt i yngre aldersgrupper, og at
sykdom utsettes. ”Policy”-rapporten fra WCRF (13) beskriver i detalj hvordan forebygging blir
beregnet og grunnlaget for estimatene (se kapittel 2 og appendiks A i ref 13). Det legges stor vekt på
at anslagene skal være nøkterne og forsiktige.
En vellykket forebygging av sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og type-2 diabetes
vil ikke nødvendigvis redusere det totale antallet sykdomstilfeller. For eksempel vil en vellykket
forebygging av kreft og høyt blodtrykk (dvs. reduksjon i tidlig alder og forsinkelse av sykdomsutbrudd)
med stor sannsynlighet øke det totale antallet som har sykdommene i Norge siden befolkningen
blir eldre, og sykdomsrisiko øker betydelig med alder. Andelen og det totale antallet som får de mest
aldersrelaterte sykdommene vil derfor øke, dersom forebygging er vellykket, og befolkningen blir
eldre (13).
På samme måte som i Norge (se kapittel 18) har dødelighet av hjerte- og karsykdommer falt de
siste ti-årene i mange land. I England og Wales falt dødeligheten av koronar hjertesykdom med 54 %
mellom 1981 og 2000 (14). Det er beregnet at to tredjedeler av reduksjonen i død pga. hjertesykdom
kan forklares av endringer i røykevaner, serumkolesterol og blodtrykk. Mesteparten av denne reduksjonen
(81 %) ble anslått å være forårsaket av primærforebygging i befolkningen og 19 % som følge
av sekundærforebygging blant pasienter med hjertesykdom. En lignende analyse fra Irland (15) viste
også at primærforebygging hadde større effekt enn sekundærforebygging for nedgangen i koronar
hjertesykdom fra 1980-2000.
Ford, Capewell, Young og medarbeidere har gjort tilsvarende analyser for USA i tidsperioden
1980–2000 (16,17,18). De beregnet at det i år 2000 var omkring 310 000 færre dødsfall som skyldes
koronar hjertesykdom i aldergruppen 25-84 år enn det mortalitetsraten i 1980 skulle tilsi. Reduksjonen
i risikofaktorer og medisinsk behandling kunne hver for seg forklare omkring halvparten av nedgangen
i koronar død. Primærforebygging var langt viktigere enn sekundærforebygging.
Denne nedgangen i koronar død i USA tilsvarer omkring 3 millioner ekstra livsår (”life-years
gained”). Omkring 1 million livsår skyldtes bedret medisinsk behandling mens omkring 2 millioner
livsår tilsvarte reduksjon i risikofaktorer. Effekten av reduksjonen i risikofaktorer ble sterkt begrenset
av økning i fedme og diabetes i samme tidsperiode. Hvis fedme og diabetes ikke hadde økt fra 1980-
2000, ville omkring 2,8 millioner livsår vært spart på grunn av de forbedrete risikofaktorene. Effekten
av levevaner var omkring dobbelt så stor som effektene av forbedret medisinsk behandling på ekstra
livsår som ble oppnådd fra år 1980 til 2000 (16,17,18).
317